Let's dance

Jeg vet jeg lovet...

2011-02-05T00:01:00.009+01:00

MEN, det glemte jeg visst bort. OPS. Det har bare gått et halvt år, men det er da ingenting. Rom ble ikke bygget på én dag.

Neida, det som skjedde var at det tok en liten (god) stund før jeg kom meg igjen etter å ha reist hjem til Norge, og i løpet av den tid fikk jeg veldig mye annet å gjøre og å tenke på. Og SÅ glemte jeg det. Nå er det i alle fall på tide å avslutte denne bloggen en gang for alle.

Jeg hadde vel planlagt å skrive noe sånt som at "åååh jeg har hull i hjertet og griner HVER dag", men jeg har kommet på bedre tanker... Det jeg kan si er at det var vanskeligere å dra hjem enn det var å forlate Norge, siden jeg visste at jeg kom til å bli "byttet ut" med nye studenter osv. Jeg kunne jo ikke være sikker på at jeg ville fortsette å ha så god kontakt med vertsfamilien som jeg visste at jeg ville ha med min ordentlige familie i Norge. Dessuten tok det litt tid før jeg var på bølgelengde med min egen familie igjen, men sånn er det. Alle har uansett vært gjennom kjipe perioder med familien, og det er aldri verdens undergang. Var verre da jeg var 14, for å si'rre sånn.

Nå har jeg det i grunnen veldig fint, både med min egen familie og med vertsfamilien. Jeg har ofte kontakt med dem via facebook og telefon, og jeg var på besøk både i høstferien, og i forbindelse med et universitetsintervju i desember (ja, jeg har søkt på universiteter i England, men blir ikke før om 2-3 år). Dessuten har jeg planer om å være med på year 13 prom i sommerferien, samt jitsuballet. Kanskje jeg oppdaterer her igjen om jeg gjør det, men tviler, for å være helt ærlig...

Ellers så kan jeg meddele at grunnen til at jeg var så asosial og sliten og syk og deppa i løpet av i alle fall det siste halvåret, er fordi jeg har ME (google it), som jeg mest sannsynlig fikk etter kyssesyken. Hurra! Jeg kom heldigvis inn i vg3 på nesodden videregående, og nå har jeg en ordning hvor jeg tar vg3 over 2-3 år.

Det var vel alt. Om det er noen spørsmål, så tror jeg at jeg har lagt ut kontaktinformasjonen min, så you know what to do.

Jeg har opprettet en ny blogg, men den er veldig forskjellig i stil fra denne, så prepare to be disappointed. Når det er sagt, så kan det jo hende at den utvikler seg i riktig retning... adressen er i alle fall http://idaholm.blogg.no/. Så dere vet, follow or die...

Snakkes?

Hjemme igjen!

2010-08-01T15:14:00.004+02:00

Jeg vet jeg skrev at jeg skulle nok greie å blogge før jeg dro hjem til Norge, men det greide jeg altså ikke. Det ble plutselig veldig mye styr og stress rundt avreisen, og selv om jeg hadde pakket flere dager før er det alltid noe som kan gjøres annerledes! Fikk i alle fall kvittet meg med det meste av overvekten (nesten 10 kg), så på flyplassen slapp jeg å betale noe siden det var så lite over grensen. Sikkert bare fordi jeg så helt desperat ut, men. Jeg la igjen en del greier i England, som for eksempel saksofonen og gi'en (kampsportdrakten) min! OH NOES! MEN, det er ikke noe problem ettersom jeg allerede har bestilt flybilletter tilbake til England i høstferien. Men så satte vi avgårde da, Fredag morgen klokken 7! Jeg måtte bare stå opp klokken 5, null stress liksom. Da var det superkult at vi kom fram to timer for tidlig. Og nå har jeg vært hjemme i en uke. Møtt venner, tilbragt tid med familien og generelt slitt meg helseløs. Fint, rart, trist, gøy, vondt. Skal skrive et eget innlegg om hvordan det føles å være hjemme og hvordan det føltes å dra fra England - veldig bittersøtt, men det er ingen tvil om at Norge er et vakkert land (om enn litt lite urbant...).

210710

2010-07-21T13:42:00.007+02:00

HALLO.

Siden sist har vertssøster hatt bursdag, foreldrene mine vært på besøk, jeg har hatt bursdag, jeg har vært på ball, jeg har pakket koffertenene mine, og jeg har sagt hadet til de aller fleste jeg kjenner her i England.

Vertssøster ble 9 her om dagen, og hun hadde selskap på pottz eller noe i den duren, konseptet går i alle fall ut på at man maler på tallerkner og kopper og diverse. Høres litt lame ut, men jeg storkoste meg sammen med femten 9-åringer, believe it or not.

Tirsdag 6. juli kom foreldrene mine og lillesøsteren min på besøk, så jeg tilbragte noen dager sammen med dem. For eksempel så dro vi ut på middag på bursdagen min - veldig hyggelig - og så dro vi på Northamptons berømte skomuseum... Dr. Martens kommer faktisk fra Northampton, da. Beat that, liksom! Jo, og verdens beste brogues blir laget her. Det sa de på Gok's Fashion Fix. Så vet dere det.

Lørdag var jeg og vertsforeldrene mine og deler av Northampton Jitsu Club på det årlige jitsuballet. (Northampton Jitsu Club høres så lame ut; støtter vertsfars forslag om å endre navn til The Spartans, så han kan rope ting som: "We are Sparta!", "Spartans, prepare for glory!", for ikke å glemme: "Spartans! Ready your breakfast and eat hearty... For tonight, we dine in hell!", til oss når vi deltar i det nasjonale mesterskapet o.l. (quotes fra 300)). Lørdag ettermiddag gikk med på å traske rundt i Birmingham city centre ettersom jeg ikke var med på treningskurset, og så var det en treretters middag etterfulgt av fest/maskeradeball på kvelden. Bare fail at måltidet var mer eller mindre katastrofalt fra kjøkkenet/cateringen sin side, hvor de ikke hadde nok mat, for ikke å glemme god mat, servitørene var chavtastic fantastic og vokabularet deres bestod av uforståelig grynting, samt at baren ikke hadde mer vin igjen en 20 min etter at middagen startet. Flaks at vi hadde kjøt chips (pommes frites) på forhånd sånn i tilfelle. Superkult at jeg kunne kjøpe mine egne drinker da, siden jeg ble jo 18 her om dagen. Resten av kvelden var betydelig bedre, og jeg fant en dansk dame som jeg ble sittende og prate med utover kvelden. Hun mente at norsk høres mye bedre ut enn dansk og at hun alltid hadde lyst til å være norsk! Haha! Uansett, så fulgte vertsfar meg til sengs litt senere, så han også kunne gå å legge seg.

Fikk et mindre sjokk neste morgen da det jeg snublet over på gulvet begynte å røre på seg, men det viste seg at det bare var en random kar roomien min hadde dratt inn; han hadde visst ikke noe sted å sove. Så sånn var det. Glemte kameraet mitt på rommet, så sorry, har ikke mine egne bilder og må bare ta det jeg får på facebook. Ikke det at jeg hadde husket å ta bilder uansett, men. Hadde en bra helg i alle fall.

Og forresten, glemte nesten å nevne at vertsfar vant "instructor of the year", som er ganske prestisjefullt, og at han endelig ble invitert til sin sandan-gradering. Dvs. 3. dan, altså noe sånt som 3. grad sort belte, som er det høyeste man kommer i denne jitsustilen. Folk ble visst for alvorlig skadet i graderingene for høyere grader enn 3. dan, så de satte streken der. (Vertsfar var ansvarlig for førstehjelpen under sandan-graderingen på lørdag, og i følge ham fylte de tre gule avfallsposer, altså søppelposer for biologisk farlig avfall, i dette tilfellet blod.) I alle fall så har vertsfar ventet på invatisjon i flere år, så det var utrolig gøy at det endelig skjedde.

Denne uken har jeg pakket koffertene mine, og det er faktisk ikke så mye jeg la la være igjen i England (skal hente senere i år), og koffertene veier ikke betydelig mye mer enn 20 kg, så det er bra. Har vært en tur på skolen og sagt hejdå til vennene mine der og noen av lærerne, og så var jeg på jitsu i går for siste gang. Litt vemodig, men jeg kommer jo på besøk igjen. Oppdaterer nok igjen rett før jeg drar, så stay tuned. Om jeg finner mer bilder fra ballet, så skal jeg poste dem senere.

Sneiks!

Shitty weekend pt. II

2010-07-21T13:15:00.006+02:00

Tenkte at jeg skulle forklare forrige innlegg før jeg oppdaterer dere, siden det glemte jeg i grunnen å gjøre da jeg skrev forrige innlegg.

I alle fall så gikk min shitty weekend ut på at den amerikanske studenten som bor her for tiden ikke likte det rommet hun bodde på, så hun sa at om hun kunne bytte med meg hadde det vært fint, ellers så måtte hun flytte. Brat. Uansett, det betydde at jeg måtte flytte over alle tingene mine siden jeg ikke hadde spesielt lyst til å måtte gå inn og ut av rommet hennes (hun er relativt asosial og fordomsfull og generelt grumpy), så jeg brukte seks timer av lørdagen min til å flytte og vaske, og så presse alle tingene mine (omtrent litt over tre koffertlass) inn på et rom med null skapplass og gulvplass, mens den andre studenten hadde nok ting til å fylle opp en halv koffert. Aka hun har masse skapplass til overs. Det endte med at jeg var så heldig å få putte halvparten av klærne mine i en garderobe i gangen. Great. Neida, jeg fikk også en liten kommode inne på det nye rommet, men uansett. Ikke min feil om hun får komplekser om hun skulle se meg løpende til og fra garderobeskapet mitt uten klær på. MEN, det aller verste var vel i grunnen at jeg nettopp hadde brukt tre dager på å vaske og rydde rommet, og at jeg som følge av det hadde spasmer i ryggen i sånn ca. en uke etterpå.

Jo, også må jeg nevne at hun ble skikkelig pissed off fordi hun ikke fikk internett på det nye rommet mens jeg fikk internett på mitt rom, siden favoritthobbien hennes er å sitte på internett 24/7 inne på rommet sitt og være asosial. Og hun er 23! (Vertsfar fortalte meg sånn to uker etterpå at han kunne logge henne på det trådløse nettet om han ville, men at han fortalte henne at han ikke kunne finne passordet siden han ville straffe henne litt fordi jeg ble så upset over å måtte bytte rom! Gotta love him!)

Uansett, liker henne fortsatt ikke, men siden vertsfar endelig har logget henne på wireless så har hun stukket tilbake på rommet sitt og blir forhåpentligvis der. Den eneste gangen hun er ute av rommet sitt i mer enn to minutter er når hun er på badet om morgenen, og der er hun i 40 min - 1 time! Midt i rushtiden. Takk skal du ha for å okkupere badet så jeg alltid er for sen til til ting (jeg har ikke lenger har speil på rommet, men det har hun). Jeg sverger på at hun har kronisk PMS.

Moralen her er i alle fall at vi liker ikke brats. Og oppdatering kommer så fort jeg får skrevet en!

Shitty weekend.

2010-06-26T17:26:00.001+02:00

210610

2010-06-21T02:47:00.010+02:00

Har holdt på å rydde rommet nesten sammenhengende i to dager og er overrasket over at hverken Ingeborg eller jeg kreperte av støvforgiftning eller noe i den duren. Må støvsuge mer i dag, har fått OCD. Dessuten må jeg vaske inni skapene og sånt. Er det trist at jeg gleder meg til det? Uansett, apropos skap så er det eneste positive med at jeg nå er alenestudent er at jeg har dobbel skapplass, men jeg har på et merkelig vis klart å fylle det allerede. Fant også ut at jeg har cirka en million forskjellige kremer rundt omkring på rommet, og jeg skal ha med ALLE hjem! Neida. Joda. Men det blir vanskelig å pakke.

I dag fikk jeg en liten "syk" en å passe på - det er veldig tøft å være fire og måtte gå i barnehage skal jeg si dere. Veldig happy for det kan dere tro, spesielt ettersom jeg la meg litt for sent i natt og bare fikk sove 4 timer siden jeg ble vekket for å passe på vertsbror som ikke egentlig er syk. Det samme skjedde for en stund siden da vertssøster også var "syk". Sykt plagsomt. Anyways, om et par timer er vertsmor hjemme, så da kan jeg endelig starte med vaskingen igjen.

Helt sånn malapropos så hang vertsmor Sully i går. Det så ganske makabert ut, litt som å henge julenissen.

Men har ikke noe mer å skrive nå, så hade.

Moneky nut

2010-06-19T11:05:00.013+02:00

I dag er en litt merkelig dag, ettersom Ingeborg akkurat nå sitter på flyet på vei hjem til Norge. Jeg er glad for at jeg pushet meg selv til å stå opp klokka 4 i dag morges for å bli med til Bedford hvor Ingeborg skulle dra til flyplassen fra. Litt trist, litt tårer (for det meste meg så klart), og for det meste bare veldig merkelig. Nå er jeg alene igjen i England, og jeg vet i grunnen ikke helt hva jeg tenker om det. Regner med at jeg venner meg til det før eller siden, da, men det blir også fint å komme hjem til Norge om en liten stund, og da får jeg jo også se Ingeborg igjen, så hey ho!

Gårsdagen gikk med til pakking og tv-titting, i tillegg til en tur til Tesco for å kjøpe avskjedsgaver til vertsfamilien. Skal se om jeg greier å få noen bilder av gavene, de var jo litt søte. Vertsbror ble helt i hundre over en t-skjorte med batman på (han MÅTTE bruke den med ÉN GANG, så han brukte den som pysj), vertssøster fikk en pysj med "England" og noe flagg og greier på (hun er into fotball-VM), vertsmor fikk en veske hun ønsket seg, vertsfar fikk en t-skjorte med skippern' som det sto noe a lá "who's the daddy" på, og så ble det to lilla liljegreier til huset. På kvelden dro vi forresten for en curry med jitsuklubben. Veldig koselig, men har honestly aldri hatt så mange merkelige samtaler før i hele mitt liv.

Torsdag dro Inga og jeg på skolen en siste gang (for Ingeborg) for å si hadet til folket og lærere, og vi fikk et fint avskjedskort med det islandske flagget på (ikke spør). Dessuten vil de lære seg norsk så de kan komme og bo i "Norsk"! Herlige mennesker!¨

Etter skolen dro vi en liten tur til Birmingham for å titte litt i butikker osv.

Skulle ikke kjøpe så mye (prøver å være flink), men det endte med at jeg kjøpte meg noen fine basics og undertøy, for det trenger man jo alltid, right? Kjøpte like jeans som Ingeborg har (de er the ultimate jean sånn cirka), og så kjøpte vi i tillegg lik t-skjorte. Det er jo hyggelig å se at Ingeborg deler min sofistikerte smak, da, ehehhe. Dessuten koste vi oss glugg i hjel på Urban Outfitters og i Selfridges&Co, helt til en random mann tvang oss til å gi penger til charity for å reise til Uganda eller noe i den duren. Kunne ikke la være å gi noe når han midt i den travleste handlegaten høylytt pekte ut at vi hadde sykt mange poser - how annoying! (Det er ikke det at jeg er supergnien altså, det er bare det at man vet aldri hva man funder når man gir penger på den måten, for alt vi visste kunne det være at han samlet penger til some dodgy business).

Nå skal jeg gå og trøstespise is, og så skal jeg vaske rommet og sort out klesskapene så det blir mindre å gjøre når jeg skal dra hjem. Dessuten har Ingeborg lagt igjen endel greier som vi skal sende etter henne, så litt å rydde i er det jo også!

Og forresten - ser dere 23. juli!

HALLO IGJEN.

2010-06-14T21:36:00.018+02:00

Without further ado - life lately:

Fra 17. mai til 9. juni - EKSAMEN EKSAMEN EKSAMEN og guess what! - EKSAMEN! Jeg hadde tre eksamener og iBorg hadde fire, så livet vårt bestod for det meste av pugge-spise-skrivekrampepause-sove i tre uker. Alt dette endte med krampeaktige forsøk på å skrive ned alt vi har lært i hvert fag på en og en halv til to timer. Nevnte jeg at eksamenene til sammen med de eksamenene vi hadde rett etter jul teller til sammen 100 % av karakterene våre? Oh, the joy! (om dere skjønte det siden jeg skrev til sammen en million ganger i den setningen.)

Vi hadde litt tid til BBQs innimellom puggingen, da. Fint vær for slikt innimellom.

Eksamenene er nå vel (?) overstått, i alle fall trenger vi ikke å bekymre oss for dem lenger. Både Ingeborg og jeg trodde at det skulle bli superherlig å bli ferdig med eksamenene, men det var litt sånn "ehm, hva skal vi finne på nå?". Heldigvis er vi kreative mennesker, så fredag dro vi på Tesco. Highlight of our lives skal jeg si dere! Det var muligens på torsdag at vi dro på Tesco, men i det store og det hele spiller det vel ingen trille.

Deretter fant vi ut at vi måtte steppe opp litt her, i og med at Ingeborg drar hjem på lørdag 19. juni, så på lørdag tok vi oss en tur til town. Litt bilder kan dere få også, siden jeg kjøpte meg kamera på Tesco så klart!

På Søndag chillaxet vi helt til kvelden, da vi graced vårt eget goodbye party med vår presence på Pizza Hut. Det hørtes litt teit ut, men uansett. Det var en relativt trivelig kveld i alle fall, og Ingeborg og jeg fikk ta med oss ballongene hjem.

I dag (mandag) dro vi en liten tur på skolen for å levere in bøker etc, men vi ble overtalt til å komme til timene til year 13, siden de her allerede har startet på neste skoleår.

I morgen skal vi kose oss med Politics first thing. Deretter tenkte vi å dra til Birmingham, men vi får se ettersom jeg er så trøtt som en krabbe med kronisk utmattelsessyndrom (som dere sikkert hadde skjønt uansett etter å ha lest hele blogginnlegget mitt), så ja, vi får sjå. Dessuten får jeg ikke dusjet nå heller siden kidsa hadde bath time da jeg skulle dusje og nå skal de sove which means stilletid. Så bottom side!, som Ingeborg ville sagt. Jeg kan jo ikke stå opp dødstidlig i morgen heller for å dusje for vi drar. Har nemlig litt problemer in the morning med å stå opp - hjernen min er helt våken, men kroppen min følger ikke helt med dessverre. Litt som om man kjører og tenker at "nå tar jeg til venstre her", men så reagerer ikke kroppen helt og man bare kjører videre. Og så må man snu og det blir masse krøll og tullball og sånn er jeg om morgenen. Jeg tror jeg bare avslutter blogginnlegget her i grunnen, for alles beste.

GOD NATT.

17. mai!

2010-05-18T12:08:00.014+02:00

I går dro som sagt Ingaborga og jeg til London for å feire 17. mai i håp om å få i oss norsk pølse. Vi troppet opp på togstasjonen med rosetter og flagg, og følte oss i det hele tatt veldig patriotiske. At folk stirret som gale var bare et pluss...

Toget var fremme i London litt over 9, og det første vi gjorde var å skynde oss til the Scandinavian Kitchen for å få vår norsk mat-fix. Greia med the Scandinavian Kitchen er at alle som jobber der er fra skandinavia, så alle snakker of course norsk/svensk/danks/islandsk, noe vi syns var veldig kult helt til vi faktisk oppdaget at om vi ikke var språkforrvirret nok med norsk-engelsk, så var det å plutselig måtte tolke svensk komplett umulig. Jeg bestilte "porridge with milk and stuff" (på engelsk så klart siden jeg jo ikke visste hva det var på norsk), og jeg endte like godt bestillingen med noe sånt som "please, takk, værsågod, thank you, please". I tillegg måtte karen som jobbet der oversette "mjølk" for meg - først til "melk", så til "milk", før jeg skjønte hva det var han prøvde å fortelle meg. Alt i alt ganske kleint, men relativt hyggelig. Han anbefalt oss forresten grandiosa med brunost på, siden det så klart er übernorskt, og med jevne mellomrom utbrøt han også "syttende ma-iii!!!" og gliste stort. Vi startet shoppingen vår allerede her, med brunost, sjokolade, holiday dipmiks, leverpostei, brød og kanelknekkebrød. The Scandinavian Kitchen er mathimmelen, seriøst.

Siden vi var så tidlig ute hadde vi satt av litt tid til shopping (må jo benytte sjansen, selv om det er 17. mai!), før vi stakk til Southwark Park hvor det var cirka en million nordmenn. Vi hadde 17. mai-tog, bunader, flagg, underholdning, og så klart også Solo og NORSK PØLSE! Vi ble litt grådige.

Etter å ha sittet i parken i noen timers tid, ble alle andre bored og dro på pub, mens Ingeborg og jeg bestemte at vi heller ville tilbake til shopping-mekka. Så shoppet og caféet vi til vi døde og så spiste vi verdens verste 17. mai-middag før vi dro tilbake til togstasjonen hvor vi ventet i en time på toget før vi dro hjem (var litt tidligere ute en vi egentlig hadde planlagt...).

Joe & The Juice med undercover danske til høyre i baren!

Regent Street

Forresten 1-2 nye innlegg under dette!

HALLO.

2010-05-16T20:20:00.007+02:00

Jeg hadde helt glemt dere, jeg. OPS.

Siden påskeferien har jeg vært tilbake på skolen ca tre dager hver uke fordi jeg blir helt potatoed (har blitt frisk men har fremdeles såkalt fatigue). Og jo forrige uke var siste "ordentlige" skoleuke, men jeg var off hele uken. Først bare fordi jeg var helt kake etter helgens prøvelser. Lørdag passet jeg på en hyper fireåring i noen timer for så å pugge til eksamen resten av dagen, og søndag var det klart for vertssøsters store dramaforestilling. I utgangspunktet skulle vi bare måtte lide oss gjennom en og en halv time med barneamatørmusikalteaterting, men det endte så klart med at vi var borte i fire timer fra vi dro hjemmefra og til vi var tilbake igjen. Dere kan jo tenke dere at fire timer med å delvis se på tidenes mest langdryge show og delvis passe på en enda hyprere/overtrøtt fireåring og så være entusiastisk i tillegg ikke gjorde underverker for puggingen jeg hadde planlagt for da vi kom hjem. Det endte med at jeg gikk rett inn døren hjemme og falt ned i sofaen og sovnet, bokstavelig talt. Vertsfar syns visst det var morsomt.

Random bilder jeg fant.

Det hele endte med at jeg mandag var så sliten at jeg ikke greide å komme meg på skolen. Tirsdag fikk jeg selskap av vertsbror som spydde ca hvert tjuende minutt. Onsdag fikk vi selskap av Ingeborg som var hjemme fra skolen for å passe på vertsbror. Torsdag fikk vertsbror og jeg selskap av vertsmor og vertssøster, og på fredag hadde vi alle hatt vår fair share av omgangssyke. Vertsbror var helt frisk på fredag - bra timing så han kunne hoppe og rope litt og bruke all energien han hadde spart opp på fem dager ved siden av vertsmor, som nå ikke var så superfresh lenger. I grunnen har både vertsmor og jeg vært ganske freshe siden torsdag og til nå, og det hjalp kanskje ikke så veldig mye at Ingeborg og jeg tilbrakte hele fredagen i town for å finne noe fint til 17. mai. Vi hadde det gøy da, så hey ho.

En dag vi var ute og lekte.

Dessuten bakte vi boller i går! Glemte salt da, som visst skal motvirke gjæren. Det forklarer hvorfor deigen hang ut av bollen etter bare ti minutter, hehe. Jeg trodde vi hadde laget en superdeig, jeg, helt til jeg så over oppskriften. De smakte bare litt gjær, da.

I dag var det sikkert over 25 grader ute, forresten. Krysser fingrene for at været ikke blir altfor dårlig i morgen, Ingeborg og jeg skal nemlig til London for å fraternisere med andre nordmenn for å feire 17. mai.

Håpar alle får en knakandes 17. mai!

Oppdatering fra 12.04.10

2010-05-16T20:09:00.004+02:00

Ops, glemte å poste innlegget da jeg skrev det (suprise).

I England gaar livet sin vante gang, og det er i skrivende stund 6 dager igjen av paaskeferien. For tiden foeles det som om det er sommerferie i grunnen, ettersom det er sol og mellom 15-20 grader i solen. Det var nesten saa jeg tok meg en tur ut i hagen for aa sole meg her i helgen, men siden vi jo tross alt snakker om England, saa kom det en liten sur vind og hilste paa. En annen ting med England er at det er nok er en god ide aa gaa til anskaffelse av litt sololje foer jeg proever a gaa for den overgå tannen jeg fikk i fjor, siden England jo som kjent er blekfjesland. Paa den positive siden foeler jeg meg alltid supertan naar jeg er ved siden av vertsfar!

Naa hadde det passet fint med litt bilder, ettersom jeg i grunnen ikke har noe vittig aa skrive, dessverre saa er jeg pants og tar veldig lite bilder. Oi jojojo, forrige uke så tok jeg et bilde av fingeren min siden den blødde i ca en halvtime da jeg kuttet meg på en fuktighetskremtube, men det så ganske makabert ut, så jeg skal spare dere for det. Fant noen random bilder, da.

Vertsbror tenkte at han egentlig bare kunne legge igjen lekene sine på rommet mitt så han hadde dem der til neste gang han trengte å leke med deg (dvs før klokken 7 om morgenen, ettersom det første han gjør når han våkner om morgenen nå er å løpe inn på rommet mitt. KONGE!)

Naa burde jeg gjoere lekser (ja, vi har lekser i ferien), pluss ta igjen det jeg gikk glipp av paa skolen foer ferien. Det er nemlig bare 14 eller noe saant koledager igjen foer vi har study leave, og min foerste eksamen er allerede 28. mai. Jeg gleder meg masse! Smilefjes!

I remembered!

2010-04-24T16:06:00.004+02:00

Jeg kom nettopp på at jeg hadde lovet diverse å legge ut bilder av meg fra junior nationals i høst, så nå får dere godte dere. Se bort fra at jeg ser ut som om jeg nettopp har stått opp fra de døde.

Og her er ett fra den gangen jeg tok med meg vertsfars gi-topp til trening. Om ikke det så så bra ut så fikk jeg i det minste en heftig workout ettersom den toppen veier noe sånt som 5 kg mer enn den jeg bruker til vanlig, og jeg løp mer eller mindre i slow motion.

Jeg har et ordentlig innlegg til dere også, jeg trenger bare bilder først, og det kan dere jo tenke dere kan ta litt tid før jeg får ordnet. Det er jo tross alt captain slow vi snakker om her.

Lima loser

2010-03-30T13:50:00.011+02:00

Hi peeps!

En stund siden sist nå, så tenkte jeg skulle oppdatere dere litt før jeg som vanlig glemmer alt jeg har gjort. Som for eksempel at jeg har runnet Harry Potter 3-spillet mitt og at jeg har spist sikkert 10 kg kjeks. Hver dag. Hele den være sunn-greia har gått litt i dass den siste tiden. Jeg må jo ta opp for de tre ukene jeg ikke spiste noenting!

Litt viktigere så har Jo, hun som bodde her i fjor, vært på besøk siden torsdag. Utrolig hyggelig! På lørdag dro Jo, Borg og jeg til byen, det vil si etter at jeg hadde klaget over at skoene mine føltes så rare - som om jeg hadde dem på feil fot - for så å oppdage to minutter senere at det faktisk var akkurat det som var problemet. Nå er det faktisk offisielt, i det siste har jeg tippet over kanten fra god mental helse. Jeg kan forresten nevne at skoene mine ikke føltes så rare etter å ha satt dem på riktig fot, siden dere nok ville vite det. Men nok fotfetisj for ett innlegg! Etter byen tok vi med oss kidsa og så på fotballkamp på field'en siden solen skinte og det i grunnen ikke var så aller verst ute.

Ellers har jeg shoppingabstinenser og raider for tiden ebay. Til vanlig er det sånn at når jeg ser etter noe, så pleier jeg å sortere søkeresultatene fra laveste pris og oppover, men i det siste har jeg tatt meg selv i å sortere etter hva som ender tidligst, for så å by som en gal om det jeg vil ha ender samme dag, så jeg kan få det så fort som mulig. Og så er det på'an igjen. Og igjen. Og jeg kjøpte nettop fire dvder for £7.07 (70 kr)! Jeg mener, BARGAIN! Åh, jeg blir så glad av en fin pris at det nesten er trist.

I går hadde vi koselig vinkveld (i likhet med alle andre kvelder Jo har vært her) og Doctors-maraton. Jo, også har jeg funnet et nytt favorittgodteri, nemlig Tesco Value Midget Gems (det må være de billige, de andre smaker tapet). Det kommer til å bli hardt å overleve uten i Norge, spesielt siden 200g koster 30p (under 3 kr) og jeg derfor helt fint kunne levd på bare det og vitamintilskudd. Jeg spiste minst en hel pose alene i går kveld, før jeg snublet i barnesetet som lå oppå to esker i gangen og snek meg inn på pcen i spisestua for å ebaye litt. Det vil si helt til vertsmor og vertsfar oppdaget det og tvang meg til å slå av pcen og komme inn i stua så de kunne overvåke meg i tilfelle jeg skulle "gjøre noe dumt". HALLO, jeg ville aldri gjort noe dumt. Personlig syns jeg de undervurderer meg. Selv om jeg ser at om jeg ikke hadde snublet i barnesetet og bablet som en galning i 20 minutter uten pustepauser før jeg gikk på ebay så kanskje de hadde latt meg være. Uansett ble alle ebaytanker borte da jeg måtte hjelpe vertsmor med resten av vinflasken. It's a dirty job, but someone's got to do it, ikke sant? Så gikk vi bananas på ebay og kjøpte forhåpentligvis ingenting. Har ikke turt å sjekke ennå, jeg er tross alt kjent for å ha bydd 500 kr for en flaske linsevæske (riktignok fordi jeg hadde tatt ut linsene mine og verden var tåkete in the moment of crime, men uansett).

Og så for å avslutte "on a bombshell", så tenkte jeg bare å informere folket om at grunnen til at jeg har vært så mye syk og klagete er fordi jeg har glandular fever aka kyssesyken. Dessuten så skrev jeg 25 sider med notater i strekk på søndag og har nå blåmerke på pekefingeren min og en vedvarende skrivekrampe.

Om ikke skrivekrampen sprer seg og armen min faller av så oppdaterer jeg dere vel om ikke så lenge igjen.

Hei alle

2010-03-22T18:05:00.004+01:00

Enkelte ser ut til å mene at all Harry Potter-spillingen min er på grensen til helseskadelig og at det går meg til hodet, men det velger jeg å stille meg uforstående til. At jeg senest i går prøvde å få boka mi til å fly til meg ved hjelp av en trylleformel velger jeg å se på som at jeg er en optimistisk person som lever i håpet, noe ingen kan mene at er helsefarlig. Jeg mener, det kunne jo ha virket og spart meg fra å strekke hånda helt fra senga og til bokstabelen jeg fint har anlagt på gulvet ca fem cm fra sengekanten.

Ellers har jeg gått til innkjøp av bejewelled på mobilen min og jeg kommer ikke lenger enn til level fem! Vet dere hvor grenseløst irriterende det er? Og når man taper så vibrer det ekkelt i mobilen så jeg må alltid legge den fra meg og holde meg for ørene når det skjer. Så ekkelt er det. Men når jeg furter over bejewelled kan jeg så klart bare gå tilbake til Harry Potter igjen. Firkantøyne here I come!

Nå tenker jeg dere syns livet mitt er fantastisk x2 allerede, men det er mer i vente skal jeg si dere! For eksempel har jeg blitt en ivrig morgenkåpebruker (jeg er egentlig motstander av morgenkåper av prinsipp, men den var så billig og myk og jeg MÅTTE ha den og bruke den HELE tiden.), og jeg har allered fått tilnavnet "Hugh Hefner's daughter" av vertsfar, som hele tiden beklager at han ikke har et par dollar på seg ettersom han syns det hadde sømmet seg å stikke dem i beltet på morgenkåpen når jeg relativt ofte glemmer/ikke orker å bry meg med at en morgenkåpe bare sitter ordentlig sammen i livet. Denne lille skavanken førte også til at jeg flashet alle politimennene på opplæring i full riot gear i nabohuset i morges. Eller det var vel kanskje mer meg enn morgenkåpen for å være ærlig. Jeg glemmer jo at stuevinduet vender ut mot veien hver gang jeg retter litt på beltet!

Jeg begikk forresten tidenes blooper her om dagen. Jeg var hos legen på fredag og fikk en resept på penicillin for halsbetennelsen jeg har kost meg med i det siste, og jeg klarte såklart å gå inn på apoteket etterpå, tittet rundt i noe sånt som tjue minutter, før jeg jeg kjekt valgte meg ut en million pakker halspastiller, betalte og gikk hjem. Jeg må si at jeg var rimelig fornøyd inntil jeg gikk på (jeg mener virkelig på) døra hjemme, vaset inn på kjøkkenet, fikset meg litt vann og innså at penicillinen ikke var å se. Så da gikk jeg like gjerne og slo hodet i veggen et par ganger.

Til slutt må jeg bare beklage for mangelen på bilder, men jeg gidder ikke ta noen siden det ikke er noe å ta bilde av. Yet. I tillegg vil jeg annonsere at livet mitt er til salgs startpris 99p og at jeg ønsker meg et nytt et. Så lenge jeg får beholde spillene mine.

En facebookstatus sier mer enn tusen ord

2010-03-16T20:20:00.006+01:00

"Ida Marie Holm feels like everything she touches is burning hot and has the pleasant sensation of being strangled. Fb is my rescue when pain killers fail me. Want to trade lives, anyone? Anybody? No? Oh, and there goes my phone credit.19 minutes ago via SonyEricsson"

Om dere vil ha det paa norsk ogsaa kan jeg oppsummere med at det virker som om alt jeg tar paa er like varmt som gloedende kull og at jeg har en deilig foelelse av aa bli kvelt. Smertestillende har jeg gitt opp haapet paa for lenge siden, for aa si det sann, og facebook er fint tidsfordriv naar man er sengeliggende uten aa faa sove og bokstavelig talt kan se seg selv smuldre opp. Dessuten brukte jeg fmeg opp resten av kontaktkortet paa mobilen min paa grunn av det ogsaa. Saa naa maa jeg langt i pokkerivold for aa faa penger paa kortet. Dessuten har jeg byttet anisktsfarge med en tomat og alt som hoerer feber til. Pluss at nakken min er saa stiv at jeg ikke kan snu hodet til den ene siden, og ergo ikke sover paa den heller. Det var i grunnen ikke en oppsummering, men la gaa. Jeg foeler meg i det generoese hjoernet i dag. Kanskje fordi vertsfar har bursdag og jeg er paa et mission om aa vaere positiv, ettersom han ligger naermest i koma med halsbetennelse og hans overordnete oppgave er aa faa mg til aa le, hvilket han saa langt har klart med glans (saa klart til stor irritasjon for meg). Her snakker vi optimisme paa hoeyt nivaa, og jeg kan jo saa klart ikke vaere noe daarligere, saa naa er det tut og kjoer for alle penga som gjelder!

Jeg kan for eksempel meddele at jeg bare maatte ta to blodproever i gaar, det var jo en aldri saa liten opptur etter aa ha sett ut som sproeytenarkoman sist uke etter syv blodproever. Dessuten fikk jeg tuslet litt i byen etter legebesoeket og jeg kjoepte meg blant annet litt underholdning til sykeleiet (lenge leve galgenhumor). Det at jeg naa ikke kan bevege meg to meter fra senga som et resultet er en helt annen historie. Jeg fikk i alle fall litt frisk luft og mosjon!

Dessuten spiste jeg hele to osteskiver og ti druer i dag, jeg tror jammen meg det er haap for meg ogsaa, i det minste staar forhaapentligvis verden til passke i aar ogsaa. Det syns jeg passet veldig godt aa si ettersom jeg leste det i Varg Veum i gaar. Jeg bruker nemlig tiden veldig konstruktivt og fyller den med blod og drap - paa norsk saa klart. Saa faar dere unnskylde mangelen paa norske bokstaver, jeg sitter paa en av vertsfamiliens pcer. Og naa ser det soeren klype meg ut til at paraceten har hjulpet aldri saa lite. Jeg har trua!

Happy days, peoples! Happy days!

PS:

2010-03-11T21:47:00.002+01:00

Vertsfar er helt pling kykkelikokos! Jeg lover dere, dere har aldri møtt noen som ham og det kommer dere ikke til å gjøre heller. I like it!

Dagens lættis #2

2010-03-11T21:42:00.003+01:00

Jeg er noe sånt som mer eller mindre evig takknemlig for at Vegard postet denne linken på facebook i går, jeg tror ikke jeg har hatt så lættis på lenge (og det sier litt, jeg har jo tross alt en spinnvill vertsfar)!

http://www.finn.no/finn/car/used/object?finnkode=11506740

Synd at det mister sjarmen sin på engelsk, følte meg litt teit da jeg satt og hylgrein for meg selv mens ingen andre skjønte noen ting.

Hahahahhahaha

2010-03-11T14:07:00.005+01:00

Se hva som akkurat kom med posten! Jeg trodde jeg skulle dø av latterkrampe her jeg sitter helt for meg selv! (Legg merke til pro sensureringsteknikk.)

Greit nok at engelskmenn virkelig elsker Marmite, men jeg må innrømme at jeg syns at Marmite-tannkrem drar det litt for langt. Uansett lyste det opp dagen min et par hakk, hehe. (FYI så er det ingen her i huset som har fått Marmite-tannkrem, det er garantert bare brukt som emballasje for noe vertsmor har kjøpt på ebay.)

Lættis!

Hei og hå og WTF!?

2010-03-11T12:50:00.010+01:00

Jeg ville bare bemerke at jeg nå har vært i England i 6 måneder og 15 dager, og at jeg faktisk bare har noe sånt som 3 måneder og 8 dager igjen av utvekslingsåret mitt. Skremmende hvordan tiden flyr!

Oioi, fikk akkurat en melding av Borg med eksamensresultatene mine... Government and Politics og Psychology exams gikk ikke så verst vil jeg påstå, med A's (altså 6 for de som lurte). Sociologyresultatet, på den andre siden, vil jeg helst begrave i hagen. Det vil si etter å ha klippet det i tusen biter og kjørt det gjennom blenderen og sendt trusselbrev til eksamensrådet. Nå lurer dere kanskje på hvorfor, og det ville jo vært slemt av meg å si a, men ikke b, så here we go: jeg fikk en D (altså tilsvarende 3 i Norge). Riktignok tilsvarer en D på AS-level (12. trinn) en A* på GCSE-level (11. trinn), men jeg mener HALLO, det har jeg aldri fått før! Og ja, det er kanskje litt umoralsk av meg og klage over dette (spesielt siden jeg vet det er mange på utveksling som sliter med karakterene uten at det blir noe bedre), men jeg fikk da for svingende en B på prøveeksamnen og forutså for å være helt ærlig ikke en D (den mock'en smiler sarkastisk til meg as we speak)! Jeg burde kanskje tenke konstruktivt og minne meg selv på at jeg var halt død på eksamensdagen (det var eksamen nr. 2 på rad, og stakkarene som har fulgt med på bloggen min vet at jeg siden jul ikke kan gå på skolen mer enn to dager i strekk siden jeg kreperer i løpet av dag 2). Dessuten så er det jo ikke verdens undergang ettersom eksamenskarakteren ikke blir stående noe sted (tror jeg), men jeg tror den teller 40 % da, litt usikker. Men haha, jeg merker at jeg er utrolig bitter nå, og at jeg nok aldri vil helt klare å akseptere eksamensfail.sosiologi.com. Jeg kommer utvilsomt til å ende opp som en bitter, gammel kattedame i cardigans. Men, positiv som jeg har blitt (høhø) ser jeg bare enda mer fram til avsluttende eksamen i sosiologi til sommeren. Jeg må innrømme at jeg nå er veldig interessert i hvordan de andre i klassen gjorde det, ettersom jeg hver dag må minne meg selv på at Caroline Chisholm School ikke har special needs-klasser, siden hver sosiologitime er som å tilbringe to timer i en dyrehage (bless their socks).

Nå skal jeg velte meg i self-loathing og se på en hel sesong med CSI: NY og Twin Peaks og spille EcoMate på den nye mobilen min. Og så tror jeg nesten jeg må gå til innkjøp av alle Harry Potter-dataspillene som plaster på såret. Da kommer nok alt i balanse igjen, tenker jeg!

Yes man!

2010-03-09T20:55:00.015+01:00

Ida har gjenoppdaget positiviteten, dessverre har en sak alltid to sider...

Opptur: halsbetennelsen er endelig bekjempet og jeg kan endelig spise vanlig mat igjen (frukt! Jeg er jo aldri sulten uansett), HURRA!

Nedtur: jeg eller Ingeborg har smittet vertsbarna og de er nå syke og vanskelige og gjett hvem som legger dem til sengs opptil flere ganger i uka! Dessuten tror jeg de har smittet meg tilbake igjen, men akkurat det prøver jeg å overse. Edit: Vi ble tildligere i kveld anklaget opptil fire ganger for å ha smittet barna. Da følte jeg meg ganske høy i hatten, spesielt da vi kom på at vi i grunnen hadde halsbetennelse, mens barna bare har en vanlig forkjølelse. Og at jeg faktisk ble forkjølet etter at barna ble syke. SÅ DET SÅ.

Opptur: helgen ble tilbrakt i Telford ettersom det var tid for jitsu nationals igjen, eller det vil faktisk si judo nationals denne gangen (= jitsufolk gjør judo). Hele helgen var relativt lættis (skal ta det i detalj in a minute).

Nedtur: Å fyke rundt hele helgen (spesielt med halsbetennelse) gjør ikke akkurat underverker for energien, og skole har blitt litt nedprioritert for å slappe av. Nå må dere forresten ikke tro at jeg er helt stokk dum og driver og gjør masse gøy i helgen for så å bli for sliten til å dra på skolen uken etter, det går litt mer på at jeg ikke har noe annet valg enn å være med når verts skal avgårde (får ikke være alene hjemme fordi de tror vi kommer til å brenne ned huset eller noe sånt), og det er litt vanskelig å gjemme seg inne på hotellrommet hele helgen. Så det.

Uansett, jeg må jo fortelle litt om helgen - det er jo tross alt det mest spennende jeg har gjort siden lenge før jul, for å si'rre sånn. Festlighetene lørdag kveld på the nationals har alltid et fancy dress-tema (utkledningstema). Etter å ha lett etter superheltkostymer i et par uker, fikk jeg endelig kostymet mitt på fredag, altså kvelden før vi skulle dra og alt for sent til å endre på det. Poenget mitt her er at jeg trodde jeg skulle få et She-Ra-kostyme, men jeg fikk *trommevirvel* et catwoman-kostyme! Det vil si full pakke med sort catsuit. Jeg må innrømme at jeg følte meg veldig mye mer som en dominatrix enn som catwoman, men det skulle vise seg at jitsufolket skjønte jeg var catwoman likevel, ettersom jeg stadig vekk hørte folk rope catwoman. Jeg syns i alle fall det var flaks at den ikke revnet helt i løpet av natten annet enn at sømmen på en måte... utvidet seg litt. Det var greit nok å ha catsuiten på seg, men å sitte kunne jeg bare glemme. Det vil si, hvis jeg prøvde å sitte så ble jeg halvveis kvelt. U-digg.

Sånn så det altså ut, her med min faste kompanjong Spiderman på 4 år

Men moving on... Etter en dag på kjøpesenteret i Telford fikset vi oss i en times tid, for så å vorse på rommet til Batwoman og She-Ra (= prøve å spise i catsuiten, dere kan jo forestille dere hvordan det gikk - jeg endte opp med å sitte der i halvt catsuit, halvt teltstor batman-t-skjorte, til alles store forlystelse så klart. Klassisk!). Da vi ankom festen var stemningen ikke akkurat hæla i taket, og folk skydde dansegulvet som pesten. Det følte vi var vår mission å endre, så vi satte igang helt til DJen sa "everybody can leave the dancefloor! Oh, except from catwoman!" Stolt øyeblikk der og da, men i ettertid er jeg litt usikker på om det var mer på grunn av underholdningsverdien enn mine danseskillz. Etter å ha fullført plikten vår løp jeg litt frem og tilbake i korridoren, og så ble jeg der til alle ble kastet ut. Ikke det at jeg hadde noe oppfatning av tid, så jeg trodde vi gikk hjem bare fordi de andre var trøtte... Så feil kan man ta! (Ikke det at jeg noen gang tar feil, altså.)

Neste dag vil jeg påstå at jeg ikke var så høy i hatten lenger, spesielt ikke da vi dro på kino for å se Alice in Wonderland i 3D. Det er som å be om reisesyke. Jeg kunne likegodt dratt på tivoli og spist tjue sukkerspinn samtidig som jeg kjører karusell. Etterpå var det fint å sovne i bilen og sikle på meg selv...

Let's face it; a psychedelic 3D-films with giant mushrooms, blue caterpillars, rolling cats and mad looking people isn't really what you want to be watching when you're feeling slightly groggy...

Sneiks!

Spoke too soon

2010-03-05T19:45:00.006+01:00

(Skrevet 05.03.10)

Etter å ha vært nesten litt optimistisk tok det ikke lenge før virkeligheten ga meg en midt på trynet. Ca. to timer etter at jeg hadde skrevet det forrige innlegget, fikk jeg et brev fra legen hvor det sto at de ville at jeg skulle ta blodprøvene på nytt! Så da måtte jeg ta opp telefonen og ringe til legen, og avtalte samtidig at jeg skulle komme innom litt senere på ettermiddagen for å sjekke ut halsen min. Det viste seg at jeg faktisk har halsbetennelse, den ekle typen som angriper hele halsen, MEN legen ville ikke gi meg noe for det, i tilfelle antibiotikaen slo feil og endte opp med å gi meg diaré i stedet. Jeg mener, HALLO, ikke for å være rar eller noe sånt, men jeg hadde lett tatt den risken. Ikke for å gi dere noen stygge bilder eller noe sånt, men lett!

Selv om legen ville at jeg skulle ta blodprøvene på nytt, så viste han meg resultatene fra blodprøven, og er jeg heldig så får jeg bekreftet resultatene neste uke en gang, og kan endelig skylde alt bøllet de siste 4 månedene på noe! Og det er jo litt digg på en måte. Så alt i alt er det på en måte ikke så ille.

Snakkes!

If no one sees me there's no calories, if no one sees me there's no calories!

2010-03-04T14:04:00.019+01:00

(Skrevet 04.03.10)

Hurra! Fjerde innlegg på tre uker! Jeg har må si at jeg virkelig er i slaget for tiden. Med blogging altså. Sånn ellers så hangler og går det. Hadde foreksempel influensa forrige uke (om jeg ikke har nevnt det før?), og denne uken tror jeg jammen meg at en sleip halsbetennelse også har sneket seg forbi vaktmestercellene mine. Uhørt! MEN, jeg klager ikke ettersom jeg faktisk var på skolen både i går og i forigårs, dessuten har jeg så smått begynt å føle meg litt bedre. Har planer om å dra i morgen da, så fremt jeg ikke lenger ser ut som om jeg har en badering med en badeball på toppen til hode og hals. Det er i hvert fall det det føles som. Derfor har jeg sneket meg opp i sofaen og ser på emo teenage angst tv-serier (les: vampire diaries) og sesong to av America's Next Top Model. Jeg må bare si at jeg ler meg fordervet hver eneste gang jeg ser på det, ettersom det er så 1990's at alle hadde glidd rett inn i Spice Girls.

J0, også må jeg bare vise dere noe! Jeg var hos legen på mandag for å ta noen blodprøver (syv glass!), og jeg må bare si at jeg aldri i hele mitt liv har sett en så tykk sprøytespiss før. Helt seriøst. Men jeg overlevde da. Det vil si, helt til jeg tok av plasteret tirsdag kveld. Jeg trodde at det var litt størknet blod rundt der de hadde tatt blodet fra, ettersom det var litt "bulkete" og på en måte sto opp fra huden, men NEIDA. Jeg utstyrte meg med litt vått papir og vasket og vasket, helt til jeg rundt fem minutter senere innså at blodet faktisk var UNDER huden min. På det punktet oppdaget jeg også at området rundt var generelt misfarget og deilig, og at å se på det fikk meg til å føle meg fysisk kvalm, pluss at jeg så klart begynte å bli litt paranoid for at armen min skulle falle av. Tenkte jeg skulle være grei og dele et bilde med dere, for som vi vet, så sier et bilde mer enn tusen ord (selv om det på bildet i grunnen ikke ser så ille ut som det var)! Det ser fortsatt ganske digg ut, bare hvis dere ville vite det.

Og en annen ting jeg skulle fortelle var at peeps; det har blitt vår i England! Da jeg dro til legen gikk jeg ute med bare en t-skjorte og blazer (og så klart bukser, men det tenkte jeg liksom sa seg selv), og sola skinte og jeg shoppet litt og alt var fint! Tok et par bilder siden det var så fint og varmt og deilig og ikke som i Norge, hehe. Føler at jeg må gni det inn litt ekstra, siden jegkunnevært i Canada. Det vil si, jeg hadde for mye fravær til bare å spørre om én ukes fravær. Litt bittert, men det er greit. Heldigvis har det fine været hjulpet litt, og snakker om sola så skinner'n!

Kjapp oppdatering

2010-02-24T22:32:00.004+01:00

Hei alle!

Tenkte jeg skulle gi dere en kjapp oppdatering ettersom jeg sitter på pcen og kjeder meg (for første gang på 6 måneder!).

I går var altså mor, far, søster og bestemor på besøk fra gamlelandet. Med seg hadde de gaver i form av et godt utvalg norsk sjokolade, leverpostei og brunost. Norvegiaen og kaviaren ble glemt igjen hjemme, noe jeg velger å se gjennom fingrene med. Jeg kan jo tross alt spise meg ihjel på gulost når jeg kommer hjem til Norge om fem måneder om det er det jeg har lyst til! Ellers var det fint at de kunne ta med seg en pose med diverse som jeg ikke har bruk for lenger, så har vi allerede så smått bidratt til at jeg ikke får verdens verste overvekt når jeg skal hjem igjen.

Det var alt i alt veldig hyggelig å se alle sammen igjen, selv om jeg i utgangspunktet hadde sagt at "er man på utveksling, så er man på utveksling!". Fant heldigvis ut at det var litt patetisk å ikke få besøk av familien sin bare på grunn av prinsipp, så jeg snudde på hælen og inviterte dem på middag. Hele kvelden var veldig vellykket, og vertsforeldrene mine fikk overlevert lagret jarlsberg, nøkkelost fra den blinde ku, samt gammelost og linjeakevitt med beskjed om at "dere må ikke spise det, altså, hvis ikke dere liker det!". Jeg fikk også vist familien min rundt på skolen, noe som alltid er småkleint når man møter lærere og folk man kjenner mens man står der og snakker på tullespråk med noen komplett randoms. Dessuten fikk de møte Tom som skal bo hos meg et par dager i Norge når han kommer over, og det møtet kan jeg ikke si var annet en en atomkatastrofe. Tom har nå panikkanfall og sendte meg ikke mindre en 11 meldinger i går kveld og dag morges. PSYCHO STALKER, tenkte jeg da, og svarte ikke på noen av dem. Sånn kan det gå!

Til slutt vil jeg bare si at jeg syns alle som er på utveksling, uansett hva slags utfordringer de møter - og det er 100 % sikkert at alle møter noen, tar alt veldig bra. 92-kullet er en veldig bra gjeng, og alle er veldig reflekterte, spesielt etter en tid i utlandet. Spesielt vil jeg si at jeg syns Brede fortjener all heder og ære for måten han takler ting og holder motet oppe på, det er vel verdt å ta seg tid til å lese blogginnlegget hans. Det setter virkelig ting i perspektiv, og man setter pris på at etter alt, så er problemer til for å løses, uansett hvor bittert det ender. Dessuten må jeg bare si tusen takk for alle de støttende kommentarene deres, jeg setter utrolig stor pris på det! Dere er alle en herlig gjeng, og fortjener den første ever smilyen på bloggen min! :D

Så vet dere det...

2010-02-22T18:10:00.011+01:00

For å følge opp min vanlige greie med å skrive to innlegg i slengen, så poster jeg så klart dagens innlegg nr to nå. Dette litt mer seriøst enn det forrige. For å fortelle både kommende og nåværende utvekslingsstudenter at det ikke er alle som bare har det bra, men at det finnes løsninger, samt at det er hjelper å vite at andre også er i en kjip situasjon om man er det selv, tenkte jeg å være ærlig om hvordan jeg faktisk har hatt det den siste tiden. Jeg tenker det også er litt fint å fortelle om det ettersom jeg fant veldig hjelp i Elisabeths innlegg hvor hun fortalte om en mindre god opplevelse knyttet til utveksling, så om det er flere der ute som ikke har det så bra så vet dere i alle fall at dere ikke er alene om det. Dessuten skriver jeg det også litt fordi det er litt "tabu" å dele sånt som dette, noe som gjør at mange utvekslingsstudenter har det vanskelig uten at noen vet om det. I tillegg syns jeg det er vanskelig å fortelle alt dette over skype/telefon/etc - det er mye lettere å skrive ned tankene sine. Har ikke fortalt noen der hjemme om det, enkelt og greit bare fordi jeg ikke vil at noen skal bekymre seg, samt at jeg helt ærlig trodde ting skulle endre seg til bedre. Så here we go.

Siden november har jeg til tider vært veldig emosjonell, antageligvis på grunn av at julen nærmet seg og at jeg begynte å føle litt mer hjemlengsel enn jeg hadde gjort til da. Det forbedret seg i juleferien, men så gikk ryggen min bananas. Det ble litt bedre igjen en stund, men nå har det forverret seg igjen. Noen ganger så mye at jeg blir nærmest sengeliggende hele dager hvor det eneste jeg kan gjøre er å gråte fordi jeg har ganske mye smerter. Det betyr selvfølgelig også at jeg ofte er borte fra skolen, noe som er et problem i forhold til at jeg ikke vil ta dette skoleåret om igjen i Norge. Dessuten blir jeg ganske stresset fordi det er så mye arbeid jeg må ta igjen, noe som ikke hjelper så mye på at jeg ofte føler meg litt deprimert.

I tillegg til de fysiske problemene er jeg ofte også veldig nede psykisk sett, og den minste ting får meg til å bryte sammen. For eksempel var jeg i går et komplett nervevrak, og jeg kjempet mot tårene ved middagsbordet (vi hadde gjester, bare for å gjøre alt litt vanskeligere), helt til jeg til slutt måtte gi opp å prøve å være høflig og måtte løpe opp på rommet for så å bli der i en halvtimes tid.

I tillegg til at ryggproblemer osv + stress gjør meg deprimert er det også et par andre, mer personlige ting jeg går gjennom for tiden. Det hele blir gjort vanskeligere av at jeg føler at jeg skaper problemer for både vertsfamilien og Ingeborg, noe som igjen skaper stress. En dobbel plassering gjør at jeg går omveier for å prøve å gjøre at "tilstanden" min påvirker den andre så lite som mulig, men det er vanskelig fordi det igjen forverrer den. Selv om ingen hadde hatt problemer med at jeg trenger ekstra hjelp og støtte, så er det for det meste bare det at jeg føler at jeg ikke på noen måte vil være en belastning, uavhengig av hva de andre sier. Vertsfar er heldigvis veldig opptatt av å hjelpe meg gjennom det, og han har kommet opp med en slagplan. Har ikke lyst til å avslutte året heller, i hvert fall ikke på grunn av noe sånt som dette, men det er veldig fristende å si til foreldrene mine at jeg vil bli med dem hjem når de kommer på besøk i morgen. MEN, har ingen planer om det, siden jeg gjerne vil avlsutte året mitt. Dessuten har vertsfar faktisk foreslått at han kan høre med et par av vennene sine om de ville være interesserte i å ta meg imot om ting skulle forverre seg, for da kan jeg i alle fall komme å besøke ofte (noe som for tiden ikke er et alternativ i og med at jeg har lyst til å bli i familien).

Til slutt vil jeg bare si at jeg klarer meg selv om det så klart ikke er ideelt, men jeg har masse støtte og hjelp fra vertsfamilien. Jeg vil ikke at noen skal bekymre seg mer enn nødvendig - det er ikke på noen måte et rop om hjelp eller noe sånt. Jeg ville ikke delt alt så offentlig om jeg ikke hadde vært sterk nok til å takle situasjonen selv.

Until next time,
Ida

Tjoheeeei!

2010-02-22T17:54:00.003+01:00

Tenkte det var på tide med en ny oppdatering ettersom det er nøyaktig én måned siden sist. Grunnen til at jeg ikke har oppdatert er vel i hovedsak at det rett og slett ikke har skjedd en dritt, det vil si helt til sist lørdag (altså lørdag 13.). Da tok vertsfar nemlig Borg og meg med seg til Birmingham hvor han hadde en jitsuting. Jeg vil nå faktisk påstå at Birmingham er en bedre shoppingby enn London, ettersom de har mange handlegater i tillegg til gode shoppingsentere, mens man i London utvikler leddgikt før man har kommet halvveis i shoppingrunden. Det skulle jo bare mangle i grunnen, Birmingham er jo tross alt Englands andre største by etter London. MEN, det aller beste med Birmingham var en GIGANTISK Selfridges (Ingeborg hadde et salig uttrykk i ansiktet og mente at ingeting kunne bli bedre en dette), pluss at de har en Urban Outfitters der. Urban Outfitters er kanskje min favorttbutikk noensinne, og jeg stalker websiden deres ca flere ganger daglig. Det er bedre enn Topshop, og, jeg mener, det er villt! Helt villt, sier jeg!

Uansett, moving on... Etter helgen 13-14 feb var det half term break (aka vinterferie) for oss i England. Brukte i grunnen det meste av tiden på å passe på vertssøsknene mine, noe som forsåvidt ikke er så ille. I hvertfall ikke når de er søte og forteller deg historier som er fritt fantasert av en fireåring. Han fortalte meg blant annet dette (han er veldig opptatt av sjørøverskipet sitt og alle hans "shipmates" for tiden): "You can be my shipmate's girlfriend. He really, really wants a girlfriend. He can't find one. He looked all over the island but there was just mummy. And then he looked into the sea and he lost his hat!", hvorpå han etter dyp tankevirksomhet konkluderte han med at "he really wants a tall girlfriend - Ingeborg can be his girlfriend", - gee thanks, Luke! Han liker også å blande inn litt av det virklige liv i historiene sine, og da ender det gjerne opp sånn: "Once upon a time there was a baby crocodile. The baby crocodile was looking for his mummy crocodile, but he couldn't find her. The end". Når jeg da påpekte at det var en ganske trist slutt på historien hans følte han at han måtte endre den litt, så han sa "but the baby crocodile found his daddy crocodile! But he said I'M BUSY PLAYING ON MY XBOX AND I'M TRYING TO GET TO SLEEP AND MUMMY'S OUT SHOPPING SO GO TO BED!!!", før han fulgte opp med "was that a really happy ending actually?"...

Tirsdag dro jeg til legen med vertsmor, så nå har jeg diverse blodprøver scheduled denne uken. Det skal bli gøy. Etter legetimen fant vi ut at vi ville stikke innom t.k.maxx (billig designer outlet) siden vi ikke hadde vært der på år og dag, noe som endte med at vi totalt brant av tilsammen £210 (gang det med ti for NOK...). Til vårt forsvar så må vi returnere cirka 99% av det vi kjøpte siden vi jo såklart ikke prøvde det i butikken! Deretter dro vi til Dorothy Perkins og brukte £100 på fire par med lårhøye skinnstøvletter for så å slege dem på ebay etterpå - this is how we roll! Hvis ikke de selger leverer vi dem bare tilbake så klart... Eventuelt kan jeg bare beholde ett par... Deretter brukte vi £30 i Poundshop (alt koster £1), før vi rundet av med storshopping på Tesco. DYR dag, og vi skammet oss så klart når vi kom hjem... Så gikk vi på ebay og bydde på så mange ting som vi bare kunne!

I løpet av vinterferien har jeg i grunnen følt at jeg trenger en ferie fra vinterferien. Ugreit det der, altså. Det stoppet meg allikevel ikke fra å stå opp klokka sju lørdag morgen for å bli med vertsfar på et førstehjelpskurs han skulle holde i Kent (ca 2 1/2 time sør for Northampton). Så lørdag tilbrakte jeg på et femtimers førstehjelpskurs. Nå kan jeg i alle fall putte det på CV'en min og så ser det fint ut! Uansett så var det en fin dag (deilig å komme seg ut litt), og jeg var som alltid komplett ubrukelig til å holde vertsfar våken da vi kjørte hjem (min vanlige jobb).

Snakkes!

Episode 3 - life lately

2010-01-22T15:20:00.010+01:00

Nå har det kommet til den delen hvor jeg skal snakke om meg selv og mitt, så dere er herved advart.

Siden jeg var litt syk i jula (også), så fikk jeg ikke benyttet meg av noen av romjulssalgene på g, noe som irriterer meg helt sykt. Spesielt siden jeg må bytte ut garderoben min etter all julematen. Neida. Eller, joda. Nå kan dere godte dere der hjemme, dere som slipper all vektøkningen som hører med utveksling. Det er ikke så ille som det høres ut, helt ærlig, så jeg tenker (les: liker å tenke) at det meste er fordi jeg for første gang i mitt liv (nesten) trener jevnlig. Jeg liker også å tenke at jeg er i alle fall litt sterkere nå enn da jeg kom hit. I alle fall så veide legen med da jeg var der før jul, og det endte med at hun gikk på vekten selv for å sjekke om den viste feil. Det gjorde den altså ikke, og hun konkluderte med at "oi... eheheh... nervøs latter". Jeg har lagt på meg åtte (ÅTTE, 8, ocho, acht, huit, dere skjønner tegninga), og nei, jeg snakker ikke om gram, men åtte kg. Hun sa det var ok da, siden jeg i utgangspunktet var undervektig. Noe jeg ikke helt får meg til å tro på. Uansett syns det ikke på så mye annet enn at jeg må ut og kjøpe nye BHer pluss at jeg har tilegnet meg en trippelhake. Hehe, neida. Forresten så må alle dere der hjemme gå ut til en eller annen undertøysbutikk og måle dere, siden alle her i England er veldig opptatte av viktigheten av å bruke riktig BH-størrelse. Og selv om dere tror dere bruker riktig så gjør dere ikke det. Ta det fra en som har erfaring! (ironi er stort i England).

Etter jul har obviously skolen begynt igjen, selv om oppstarten var trøblete og for mye snø (hehe) første til stengt skole. På det meste var rundt 2000 skoler stengt. Drama syns nå vi hardbarkete nordboere da. Gøy var det for Ingeborg også da hun troppet opp på skolen kvart på ni etter 45 minutters spasering for å finne ut at skolen var helt forlatt. Skolen vår åpnet ganske fort igjen da, på grunn av eksamensperioden. Jeg hadde blant annet eksamen i Government & Politics og Sociology i forrige uke, og eksamen i Psychology i går. Eksamnene var ikke så vanskelige som jeg hadde fryktet, men det betyr ikke at de var lette heller. Jeg trengte virkelig den tiden jeg fikk ekstra som utvekslingselev på de to første eksamnene. Om jeg ikke har fortalt det før, så er det sånn at du på eksamnene skal skrive to essay samt svare på 3-4 mindre spørsmål (eksamnene er på mellom 1t og 1t 30min). Psychology-eksamenen er litt annerledes, hvor du skal skrive et litt kortere essay samt svare på cirka en million mer eller mindre lange spørsmål. Gjerne angående applikasjon av teorier du har lært, evaluering av reseach- og behandlingsmetoder. For eksempel å forklare the hypothalamic pituitary adrenal axis og the sympathetico-adrenal medullary system = VANSKELIG. Mye av det er veldig likt biologi som jeg i grunnen ikke skrev meg opp for ved å velge psykologi. Uansett. Eksamnene gikk helt ok, spesielt tatt i betraktning at jeg ikke fikk pugget noe særlig og at jeg ikke helt fikk gjort mitt beste på eksamnene i og med at jeg fremdeles er dårlig.

Apropos det, så kan jeg fortelle dere at jeg ikke lenger er forkjølet-ish som jeg var før og i jula, nå har jeg hodepine mer eller mindre hver dag, samt at ryggen min har "kommet ut". Dvs at ryggraden min er litt vridd/skjev eller noe lignende. Altså, det er vanskelig å bøye seg framover, sette seg ned, reise seg opp igjen osv. Det vil si ingen jitsu for tiden, så lite som mulig pc-bruk, lesing, sitte ved en pult/et bord, se på tv, sitte generelt, samt ligge. Så soving er altså ikke så bra for ryggen min. Er ikke det bare fantastisk? Det er ikke legen som har sagt det her da, det er bare hva jeg opplever at gjør ryggen min verre. Den første legen sa bare "du burde skaffe deg en sånn balanseball som du kan bruke som stol, hadet!". Den andre legen tok meg heldigvis mer seriøst og kunne si at det var nok stress og muskelspenning, men det eneste han gjorde var å gi meg smertestillende på resept hvor bivirkningslisten er omtrent helt lik som symptomlisten min, noe som er litt mistenksomt. Men vi får nå se. Oppturen med dem er at man kan bli avhenging av dem veldig fort og at man blir sløv/sliten av dem til man venner seg til dem. Kanskje jeg får hallusinasjoner også, eller en følelse av at verden snurrer fra side til side eller opp og ned! For ikke å glemme diaré! Er det ikke flott, folkens? Uansett, nok klaging. Der har dere i alle fall grunnen til at jeg har vært dårlig til å blogge osv.

Forresten så har Borg og jeg blitt hekta på Snooker, og vi satt klistret til skjermen da finalene i pokerstars.com Masters var på. For dere uvitende sjeler så er Snooker helt annerledes enn biljard, og Borg og jeg skal legge oss i hardtrening nå, siden vi har planer om å bli norgesmestere når Snooker kommer til Norge om forhåpentligvis ikke så lenge. Go Ronnie O'Sullivan - verdens mest ynkelig verdensmester noensinne (seriøst). Han vant ikke Masters da, det gjorde The Jester from Leicster som egentlig heter Mark Selby og som er fra ikke så langt unna Northampton. Så vet dere det. Forresten så har vi blitt hooked på Doctor Who også, en engelsk kultserie hvor hovedrollen har blitt byttet ut elleve ganger nå. I den siste episoden ble doktoren byttet ut, og selv om det er hardt å innrømme det, så grein jeg som en baby. Men han var faktisk den beste doktoren. Ever. Og det er godt gjort ettersom Doctor Who har eksistert i rundt 40 år.

Skal prøve å bli flinkere til å blogge i alle fall mer jevnlig, samt å ta bilder. Det blir litt tørt uten dem syns jeg. Så skal jeg prøve å få meg et liv også, men vi får nå se på det. Bilder kommer seinereee. Peace out.

Hemmelig! Ingen må lese dette innlegget!

2010-01-22T14:45:00.006+01:00

Okei, da skal jeg fortelle dere det artige jeg skrev om i forrige innlegg. Jeg syns i alle fall det er ganske så artig.

Jeg må bare begynne med å nevne at vanen med å si "prikk, prikk, prikk" når jeg skal lese "..." for noen er helt umulig å venne seg av med, men at jeg prøver så hardt jeg kan, i og med at det nå ved flere anledninger har endt opp med at jeg har sagt det som altså blir "prick, prick, prick" på engelsk til diverse folk. Det høres veldig vulgært ut, spesielt når jeg faller sammen av latter når jeg innser hva jeg nettopp har sagt (dere får slå opp det ordet på eget ansvar av frykt for å fornærme noen).

Uansett. Den første tingen jeg skulle skrive om - husker dere at jeg fortalte om nabohuset som blir brukt av politiet til feks opplæring av politi? Til nå har vi sett etterforskningsfolk tråkke inn og ut derfra, og at de stenger huset med sånn politisperringsbånd og at de leiker seg der inne med forensic investigation. Jeg husker ikke hva det heter på norsk. I alle fall sånt de driver med i CSI. I jula da, så begynte det først å komme masse folk med full utrustning og våpen og hele pakka og løpe rundt i hagen osv. Det syns jo jeg og Ingeborg var ganske tuft, men det skulle vise seg å bli hakket tøffere da folk med dress og stresskoffert i metall begynte å vandre inn og ut av huset. Nå må dere se for dere type hemmelige agenter/spioner fra filmer, for det var virkelig sånn de sa ut. I følge verts var det MI6 som brukte det som safehouse. Selv om det egentlig ikke er noe alle skal vite tror jeg. Men uansett så sykt fett å ha James Bond som nabo! Nesten i alle fall. TUFT!

Den andre tingen jeg skulle fortelle dere er nesten enda tuffere, og det er også litt hemmelig og ikke noe man snakker om tror jeg. I alle fall så kan jeg fortelle dere at dere kan glemme alt dere har hørt om hvor Johnny Depp bor - han bor nemlig i Northampton, cirka 20 min unna huset vårt i en liten landsby. Alle mødrene som henter barna sine på skolen barna hans går på pynter seg visstnok ekstra mye i tilfelle det skulle være Mr. Depp som henter dem en dag. Noe han også visstnok gjør også. Og Vanessa Paradis leverer dem visst ofte på skolen om morgenen. Så sånn er det, og det er artig. Han henger visstnok på den lokale puben også og vandrer rundt der og er ikke så mediesky siden egentlig ingen vet at han bor der. Bortsett fra oss nå så klart. Vertsfar vet til og med visstnok hvilket hus han bor i siden politiet obviously må ha litt ekstra sikkerhetstiltak osv. Ikke det at han vil fortelle det til oss da, av frykt for at vi skal finne stalkerene i oss. Men uansett - in your face alle som dro til USA i håp om å bli BFF med Johnny Depp - HAH!

Det var dagens dose Se & Hør fra meg. Takk og farvel.

En kjapp oppsummering er jammen på tide?

2010-01-22T13:39:00.004+01:00

Konfrontert med dette bildet jeg fant på pcen min innså jeg at jeg måtte overkomme vanskelighetene (som består i at det er slitsomt) med å slå på pcen og komme seg på nett. Til min forferdelse oppdaget jeg at jeg ikke har blogget siden før jul, noe som gir meg ganske mye å skrive om! Men skrive skal jeg, siden jeg er så grei eller noe sånt. Dere fortjener jo tross alt å få vite hvordan det er å feire jul i England, selv om jeg kanskje ikke husker hver minste detalj nå...

Lille julaften: vasking og gjøre i stand huset. Risengrynsgrøt med mandel og marsipangris.

Julaften: litt mer vasking og rydding, for så å avrunde dagen med caroling i nabolaget på kvelden. Caroling er en gammel engelsk tradisjon hvor naboer/venner møtes f.eks. på the field for å synge julesanger (type O Come, All Ye Fatihful og Good King Wenceslas - sånne gamle) og spise mince pies (små kaker med cranberry, eple etc inni) og drikke mulled wine og mulled cider (varm vin/cider med diverse krydderier og rosiner osv. Gjerne også med firewater og diverse andre sterke saker i). Fin kveld, selv om jeg dreit meg ut da alle "barna" skulle synge Away In A Manger alene og jeg ikke husket annet enn andrestemmen av den etter å ha sunget den i koret. Da er det kleint å være nesten en av de eneste som faktisk høres. Jeg fikset en blanding av melodien og andrestemmen da, så det er i alle fall bra.

1. juledag/Christmas Day: vi startet dagen fint med å bli vekket av vertsfar rundt klokka 7, bare så vi ikke skulle få hjerteinfarkt når vertsbror våknet med et hyl. Satte pris på omtanken. Så var det rett ned i stua, fremdeles usminket og i pysj, for å åpne gaver. Jeg har ærlig talt aldri sett så mange gaver i hele mitt liv. Seriøst. Hele stua var full. Men det var koselig da. Barna var glade i alle fall. Fikk sikkert 5 kg sjokolade samt litt rasjoner fra Norge, blant annet selbuvotter - yay! Hvem sier at det er nedtur å få votter til jul? Hæ? Fikk i tillegg en bamse man kan ta ut innholdet av og stappe det i mikroen så ikke jeg skal dø av kulde i alle fall. Det var enten veldig hyggelig tenkt av verts, eller så var det bare for å take the piss fordi jeg har en tendens til å være kald type hele tiden. Fikk en veldig hyggelig julepakke fra Rikkemor også, noe jeg setter mer pris på enn hun aner tror jeg! Apropos Rikke siden jeg ikke greier å holde meg lenger - gratulerer massemassemasse med 18-årsdagen som var! Tenkte å sende en surprisegave i posten, men driter litt i overraskelsesbiten nå. Uansett, videre spiste vi bagels med bacon til frokost og så bare sløvet vi og så på filmer til vi hadde en tradisjonell engelsk julemiddag. Det vil si kalkun, yorkshire pudding (brødpudding kind of, veldig godt), stuffing, kokte grønnsaker, brussel sprouts, rødkål, samt diverse sauser. Etter middag var det Christmas Pudding med cream (fløtekrem-aktig ting), samt diverse sjokolade, drikke osv. Porsjonene var visstnok greie i år, selv om vannet bokstavelig talt la seg på toppen av maten helt oppe i halsen da jeg klokka åtte på kvelden prøvde å drikke litt fordi jeg begynte å føle meg litt kvalm. Deilig beskrivelse det altså, men sant. Ingeborg la seg halv ti fordi hun var kvalm. Aldri følt oss så udigge noen gang. Dessuten var jeg mett helt til middag neste dag. I fjor var de visstnok mette i tre dager, sånn helt seriøst, og alle la seg skikkelig tidlig siden de var helt pooped.

2. juledag/Boxing Day: tid for Sherlock Holmes som kom ut på kino Boxing Day! Vi dro på kino med cinema club (jitsufolk), og filmen innfridde alle forventninger. Kongefilm. Og musikken var veldig Pirates of the Caribbean. Som i følge vertsfar er omtrent den eneste filmen Borg og jeg kan referere til. Med unntak av Harry Potter da så klart.

Nyttårsaften: ettersom vertsfamilien har en ordning med nyttårsfeiring hvert år med to andre familier dro vi til et sted litt unna Peterborough. Der var blant annet psykolog-kompisen til vertsfar som også gjør jitsu og som er så morsom at jeg dævver hver gang jeg snakker med ham. Bokstavelig talt. I hvertfall, han og familien hans var der (blant annet hans to sønner på 17, så det var hyggelig å snakke med jevnaldrende), og så obviously den familien som bodde der. Samt 4 gærne hunder. Kvelden tilbrakte vi med band hero (trommer er helt umulig!) og piña coladas, noe som ble interessant etterhvert. Da folket gikk lei av band hero fant Andy (psykolog) og den andre faren som jeg ikke husker hva heter, på en lek hvor vinneren var den som fikk ut flest rosiner av en kjele etter at de hadde helt oppi varm rom og satt fyr på hele stasen. Jeg tror Andy vant i og med at han løp ut kjøkkendøra, dro av seg genseren og danset noe som lignet på en seiersdans i snøen, men det var med en bismak av brente fingerhår. Digg. Etter det kastet vi litt isbiter på hverandre før vi spilte jenga på stuegulvet (sånne stableblokker som du kjøper på ikea og det er om å gjøre å ikke rase tårnet). Jeg trakk den første og raste hele greia. Så gadd vi ikke mer. Da det nærmet seg 11 og Andy og han andre var i godt humør, stakk de ut for å fikse fyrverkeriet. Sett bort i fra at de glemte å faktisk ta med seg fyrverkeriet før de løp rundt landsbyen tror jeg de hadde det gøy. Tross alt ble det ringdans med Old Lang Syne med det litt eldre klientellet i village hall'en før vi skøt opp fyrverkeriet klokka 12. I og med at det var fra en kompis av verts osv som lager profesjonelle fyrverkeridisplayer så var det ganske fint, men da rakettene begynte å eksplodere før de var ti meter fra bakken var det på tide å gå hjem. Andy og han andre hadde nemlig gjort noe gærent, så lunten på den ene raketten var bitteliten, og de rakk så vidt å kaste seg i dekning før den eksploderte. Biter av raketten falt visstnok ned på dem mens de løp i skjul. Det skjer visstnok hvert år. Vi slapp heldigvis det årlige nakenløpet rundt fielden da, siden vi ikke kunne sove over grunnet plassmangel, siden campingvognen (ja, du leste riktig) verts hadde lånt ble litt ødelagt da vi prøvde å feste den til bilen. Vertsfar mistet tålmodigheten da den ikke ville oppføre seg sånn som han ville. Ops. Senere informasjon har gjort det klart at han gjorde det feil. Det skjer visst ikke så ofte at han mister temperamentet, men sist gang det skjedde involverte det et strykebrett gjennom vinduet og et brennmerke i teppet ettersom strykejernet såklart var festet i kontakten så ikke den kunne følge etter strykebrettet. Det er også grunnen til at vertsfar aldri stryker klær lenger. Så vet dere det.

Så det var det! Beklager at det blei så langt, men det skjedde jo så mye atte. Bilder kommer om sånn to sek når jeg får lastet over bilder fra Borgiborgs cam. I kveld kanskje. Så har jeg forresten noe artig å fortelle dere i det neste blogginnlegget som jeg skal skrive nu!

Sneiks!

Oppdatering

2009-12-21T17:47:00.008+01:00

Hej allihoppa!

Siden sist har det snødd her i Northampton i The East Midlands i England i Storbritannia i Europa i Verden. Hvem skulle ha trodd det? Ikke de som bor her i alle fall, etter alt å dømme. Da det først begynt å snø var det ikke lite heller, så stikkordet på veiene var kaos. De fleste skolene måtte stenge, noe som mildt sagt er lættis ettersom det var siste skoledag, og alt man skulle var å spise julemat og synge sanger. Siden jeg fortsatt var hjemme (i likhet med de siste to ukene) slapp jeg å gå til skolen for så å oppdage at ingen andre var der, men Ingeborg hadde trasket i 45 minutter før hun ble opplyst av en vakt om at "hallo, det er jo stengt - de sa det på radioen". Det merkelige var at jeg faktisk var smått misunnelig på Ingeborg som kunne kle på seg masse vinterklær og som fikk gå ute i snøen. Det hadde jeg, med hånden på hjertet, aldri trodd skulle skje i hele mitt liv. Men det gjorde det altså. Sånn kan det gå!

Ikke nok med at det snødde på fredag, det var også tid for jitsuklubbens årlige julemiddag. Vi dro til et kinesisk sted hvor man bare bestilte alt man ville ha, og så kom de med påfyll osv helt alle rullet hjem. Det var ganske fint. Jeg tror jeg spiste mer enn alle andre til sammen. Da vi kom hjem var jeg helt utslått, skulle nok kanskje ikke dratt ut. Særlig ikke siden jeg var hos legen på onsdag og hun sa at jeg må slappe av.

Har vært dårlig i tre uker og var hjemme fra skolen i to uker. Ittje bra. Regner med at det går over etter ferien da. Har nok dessverre dratt det litt ut da, spesielt siden jeg trente både i går og lørdag, og i tillegg graderte i går. Hvis man ikke er sliten og støl etter en gradering så betyr det antageligvis at man ikke greide det. Jeg greide det heldigvis, så nå er jeg en oransje II for de som vet hva det betyr. Det betyr også at jeg bokstavelig talt er helt død i dag. Jeg sitter fremdeles i pysjen min, og jeg har ikke løftet en finger i dag. Har rett og slett ikke orket, dessuten så er ikke musklene mine helt til å skryte av. Vertsfar trøstet meg i dag morges med å si at "don't worry, it will be worse tomorrow", før han så fortsatte med å si "grading body, grading body! Ida's got grading body! HAHAHAHHAHA". Jo, også bodde jitsukaren som graderte meg og familien hans her i helgen. Man kan trygt si at det var et mad house med 11 stykker her samtidig. Uansett veldig koselig!

Forresten så vil jeg bare nevne at jeg på juleavslutningen til jitsuklubben vant prisen for "club chatterbox & never shutting up". Jeg velger å stille meg uforstående til det.
Snakkes!

Det er JUL! (skrevet 1. desember)

2009-12-03T13:58:00.006+01:00

Det innlegget her var i alle fall opprinnelig skrevet 1. desember, helt til jeg greide å slette alt sammen (ctrl+c for mange ganger igjen)... Det er i grunnen litt synd, siden jeg hadde skrevet et veldig interessant innlegg om hvordan jeg ble helt fantastisk glad da det var rim på bakken og kaldt første desember, og "i dag er det første deseeeeember" surret rundt i hodet mitt hele dagen.

Jeg greide også å slette det jeg hadde skrevet torsdag 3. desember, noe som også er synd siden jeg blant annet presenterte dere for et dilemma hvor jeg lurte på hvordan jeg skulle gå frem siden jeg måtte tisse men alle tingene mine var for tunge å bære med seg, men jeg kunne jo ikke la dem være igjen heller, siden jeg satt viggo på biblern og tastet i vei. Dessuten var jeg kjeeeempesliten og trøtt siden jeg kvelden i forveien hadde vært på julemiddag i Nottingham med jitsuklubben der, og ikke dro hjem før neste morgen. Det vil si at vi sto opp klokken seks, for så å kjøre meg rett til skolen. Så jeg kan trygt si at jeg følte meg bajs, til og med såpass at jeg helt glemte å komme til siste time. Du kan si det var litt pinlig da jeg møtte læreren min på biblioteket cirka rett etter timen og jeg satt der og stirret tomt ned i pc-skjermen min. AWKWARD. Og Ingeborg: jeg savnet deg litt den dagen altså. Kors på halsen.

Shallabais!

Historien om hvordan mitt sosialliv både begynte og avsluttet i løpet av en kveld

2009-11-30T12:11:00.027+01:00

Nå tenkte jeg at jeg fortelle dere en liten historie om helgens hendelser i kronologisk rekkefølge (hurra!). Det vil altså si helgen 28-29 november, ettersom jeg er superlim når det gjelder å blogge. Jeg tenkte uansett at jeg skulle dele det med dere da, siden det er en god beskrivelse av den sosiale situasjonen her borte.

Fredag skulle Borg og jeg til byen før jeg skulle på jitsu fordi vi måtte kjøpe en bursdagsgave. Da skolen var slutt hadde ingen av oss spesielt lyst til å dra inn til town siden vært rett og slett var helt jævlig, og fordi begge to var veldig slitne. Likevel stilte vi oss opp på busstoppet og ventet. Og ventet. Ooog ventet. I en halvtime. I sur nordavind fra alle kanter. Det hører også med at jeg hadde på meg shorts og tynn strømpebukse siden jeg var dum nok til å tenke at det var ok påkledning siden jeg godt kunne hatt det på meg sånn været var dagen i forveien. "You muppet", fikk jeg høre da jeg kom hjem. Det endte med at vi, siden bussen aldri kom, måtte gå hjem. I nesten minusgrader. I 45 minutter. Det betydde jo så klart at vi ikke kom oss til byen, siden da ville jeg ikke rukket treningen. Dessuten stenger jo alle butikkene sånn klokka fem. MEN, så hadde det seg sånn da dere, at innen jeg hadde kommet meg på trening så føltes det ut som om jeg hadde blitt overkjørt av en dampveivals både fysisk og psykisk(skulderen min var faktisk ute av ledd, og det samme gjelder tommelen min). Når i tillegg alle andre på treningen bidro til en veldig dempet stemning ble jeg helt på gråten. Men ikke nok med det - vi måtte i tillegg trene på det som gjorde at jeg fikk blåmerke oppover hele underarmen sist gang, så nå har jeg et enda finere, lengre og gulere blåmerke, og en litt hoven underarm på den andre siden. Da vertsfar og jeg kom hjem fra trening viste det seg at alle andre i huset også var litt deprimerte. Fin kveld for å sitte foran tven og se på en trist film og grine.

Lørdag skulle Borg og jeg stå opp tildlig for å dra til byen, men dere kan jo tenke dere hvor bra det gikk. Vi rakk i det minste vertsbrors burdagsfest, og koste oss i der i et par timer med en sillion fireåringer. Etter bursdagen skulle vi komme oss til byen fordi gavebehovet begynte å bli litt presserende, men det var så kaaldt. Såååå kaldt! Så vi bestemte oss for å bare egentlig gi penger i stedet, problem solved (viktig å legge til da at hun også fikk et marihønekosedyr som lagde lyder, ikke bare kjedelige penger). Litt senere på dagen dro hele familien til byen for å se på vertssøsters forestilling hvor hun hadde hovedrollen i en av sangene de skulle framføre. Det hele begynte greit, men når det sto tre 15-åringer på scenen og bokstavelig talt hylte som ulver til en high school musical-sang og lydteknikerne ikke hadde kontroll på mikrofonvolumet var det like før det gikk en sikring i hjernen min. Tortur, ren tortur.

Da forestillingen endelig var vel overstått, kjappet vi oss hjem så Borg og jeg kunne skifte og ordne oss til festen. Problemet var bare at vi var for slitne til å bestemme oss for hva vi skulle ha på oss. Borg ga opp etter gode 10 minutter, mens jeg vurderte fram og tilbake så hjernen knaset i en times tid før jeg bestemte meg for at jeg egentlig ikke gadd annet enn å slenge på meg et par med høye hæler. Da vi kom oss til puben festen var på - en time for sene så vi var sikre på at et var masse folk der og god stemning - viste det seg at det ikke var mer enn kanskje 20 stykker der, og at vi var så underpyntet at det var smertefullt. Utover kvelden hadde Borg og jeg en fin samtale i et hjørne. Det vil si, bortsett fra den siste halvtimen, da en kar fra skolen var hyggelig nok til å si at "jeg så dere stå der borte i hjørnet...". Vi ble hentet klokken elleve, og det var kanskje like greit, siden vi dagen etter fikk høre at broren til hun som hadde bursdag fikk øret sitt bitt av, så den siste halvtimen gikk alle rundt og lette etter øret hans. Deretter gikk det bare oppover.

- Fin illustrasjon av Ingeborg og meg som er smått viggo.

Kan legge til nå at det begynner så smått å endre seg. Så slapp av!

Hei og hå

2009-11-27T13:15:00.006+01:00

Nå er det søren klype meg fredag igjen, og jeg har vært i England i tre måneder og én uke. Tida flyr, sa kjerringa og beit seg i tåa. Men joking aside - nå har jeg faktisk bare 6 måneder og tre uker igjen her, det er jo faktisk nærmest ingenting. Jeg har i hvert fall endelig skaffet meg engelsk nummer da (foreløpig deler Ingeborg og jeg en "studentmobil" mellom oss), men det nummeret husker jeg ikke nå så dere får få det en annen gang. Ingeborg har forresten endelig fått et kallenavn - hun går nå under navnet "Borg", gjerne etterfulgt av "resistance is futile" (ikke spør, det er visst en Star Trek-referanse).

Nå har det endelig begynt å skje saker og ting på den sosiale fronten, Borg og jeg skal for eksempel i gebursdagsselskap i morgen. Det blir forhåpentligvis fint, selv om vi ikke egentlig kjenner hun som har bursdag (men jeg mener, når ble det viktig?). Vi skal også i vertsbrors bursdagsfest i morgen sammen med et tyvetalls 4-åringer, og mellom de to bursdagene skal vi få med oss vertssøster i en oppsetning av Fame.

Etter skolen i dag skal vi til byen i en times tid før jeg skal på jitsu. Jeg må visst steppe opp treningen siden jeg skal gradere enten neste eller neste-neste-neste helg og i grunnen ikke har lært noe av det jeg skal kunne ennå. Pluss at jeg må "kondisjonere" armene mine til å tåle slag - for tiden går jeg rundt med et blåmerke langs hele venstre side av den ene underarmen min etter å ha prøvd å forsvare meg selv. Vel, på den positive siden unngikk jeg i alle fall såvidt å bli knivstukket (ja, vi trener med kniver, og nei mamma, de er ikke ekte). Jeg tror forresten også at den ene skulderen min er såvidt ute av ledd, samt at jeg har verdens største og guleste blåmerke på hoften og et ødelagt kne. Happy days! Forresten så må jeg få tatt opp Mr. Colman (head of year 12) en gang han snakker i assembly, han er en helt fantastisk gæren waliser. Det blir seriøst ikke bedre!

Snxxx

Det brenn!

2009-11-23T12:15:00.031+01:00

Akkurat nå måtte vi ut på brannøvelse, og jeg må bare nevne det fordi det var helt sinnsykt kaldt. Da mener jeg sånn skikkelig, skikkelig kaldt og surt og ekkelt som bare engelsk vær kan være. Jeg har forresten en følelse av at den brannøvelsen kanskje ikke var helt planlagt, ettersom vinden førte med seg en mistenkelig dunst av parafin. Uansett så er jeg bare glad for at ikke pcen min brant opp.

Siden sist har jeg a) vært på trening på Nottingham University, b) deltatt på Pudsey day på skolen, c) dratt til sentrum med Ingeborg, og d) trent på treningssenter for første gang på sikkert et år. Så here it goes:

a) Nottingham University er fint og enormt. Nedturen med universiteter i Norge er at de forskjellige 'avdelingene' som oftest ikke er samlet på ett sted, samt at de ikke har campusområder (i alle fall ikke sånn som de har her). Her er universitetene som små byer som du egentlig aldri trenger å bevege deg utenfor siden de i grunnen har alt. Så vet dere det.

b) På fredag var det Pudsey day på skolen, og jeg må si at jeg syns vi skal innføre den tradisjonen i Norge også. Nå lurer dere kanskje på hva Pudsey day er, og da kan jeg fortelle dere at det er en dag dedikert til BBCs Children In Need-aksjon. Pudsey er aksjonens maskot og er så klart en gul bamse. Derfor hadde alle elever under sixth-form level (vgs-nivå) en non-uniform day, og vi i sixth form fikk være med og kle oss ut. Det skulle helst være i pyjamas (helst også med en medbrakt bamse), så Ingeborg og jeg kjørte full pyjamas. Det var i grunnen veldig fint, fordi vi for en gangs skyld kom oss avgårde i tide, og fordi det var veldig varmt og fint - dere har kanskje fått med dere at det mildt sagt er drittvær i England for tiden. Uansett - aksjonen fikk i alle fall inn £20,309,747 (203 millioner kroner). Litt mer enn tv-aksjonen i Norge kan skryte av, hehe. Dessuten var det faktisk et ganske underholdende program. Eh ja, moving on.

(Tusen millioner takk, søte Rikke!)

c) På laurdag dro Ingeborg og jeg inn til town, mest bare for å komme oss ut litt. Nå er Ingeborg eier av en jakke dronning Sonja ville vært grønn av misunnelse over, og Ingeborg og jeg kan være stripete tvillinger. I følge vertsfar holder vi forøvrig på med på å bli til én person, og jeg er sikker på at vi kommer til å avslutte hverandres setninger i løpet av maks de neste to månedene. Edit: vi begynte å avslutte hverandres setninger mindre enn fem timer etter at jeg skrev dette. SKUMMELT.

d) I går, altså søndag, dro vertsfar, Gary fra jitsu, Ingeborg og jeg til Virgin Gym som er et fancypantsy, kjempestort og nytt treningssenter som også har svømmehall, kurbad, sauna, starbucks osv osv. Hadde bare lyst til å nevne det, siden medlemsskap koster £32 (under 320 kr) per måned, og på Nesodden må man betale rundt 500 kr for det minste og trøtteste treningssenteret noensinne.

Nå striregner det forresten. Noen ganger lurer jeg veldig på hvorfor jeg valgte England. Jeg tror den amerikanske utvekslingsstudenten her føler det samme, ettersom hun to dager på rad i forrige uke kom marsjerende inn til tutor group og bokstavelig talt slengte tingene sine ned på bordet med et bittert ansiktsuttrykk. Og ja, det var faktisk fordi hun var drittlei det engelske været. Kanskje det bare er meg, men jeg ser en aldri så liten komedieverdi i det...

Sneiks!

Jolly good!

2009-11-12T14:24:00.016+01:00

Da er jeg tilbake på skolebenken igjen etter en lettere turbulent helg. Opptur at jeg fikk brev av mamma da! Nu vel. En av de absolutte perk'ene med at vertsfar er politi, er at Ingeborg og jeg får være med på riot training. Det innebar at vi en gang i forrige uke rustet oss for surt høstvær og trasket bort til politihovedkvarteret. Etter å ha blitt briefet litt braket det løs, og det vil være en underdrivelse å si at det gikk vilt for seg. Jeg mener, det er ikke hver dag vi får muligheten til å kaste ting på og erte opp politiet! Det hører med at de fikk jage oss etterpå da.

Etter skoleskoleskoleskole dro vi nå i helgen til et sted som heter Telford fordi jitsuklubben skulle delta i det nasjonal mesterskapet (for voksne denne gangen altså, så jeg deltok ikke. Det var i og for seg greit at ikke vertsfar gjennomførte planen sin om å tukle litt med fødselsdatoen min så jeg kunne være med å konkurrere). I Telford var det i fint - i alle fall det vi så av innsiden av treningshallen, hotellet og shoppingsenteret.

Lørdag kveld var det utkledningsfest for jitsupeoples, så siden temaet var komedier hadde Ingeborg, vertsmor og jeg gått til anskaffelse av noen flotte (host, host) brudepikekjoler for å være 27 Dresses. Jeg følte meg dessverre litt ukreativ da et par stykker ankom i grønn Borat-mankini og en hel gjeng troppet opp som Monty Python and the Holy Grail. I løpet av kvelden tråkket jeg kanskje på Ingeborgs ankel med høyhælte sko.

Søndag så vi bare på konkurransen, og jeg må innrømme at jeg er veldig fascinert av de høyere gradene. Dessuten er mitt julegaveønske nummer én nå en jitsugenser med slagordet "your pain, my pleasure". Jeg merker at jeg skriver veldig mye om jitsu. Blir nesten litt sliten av det selv. Jitsujitsujitsujitsu! Sånn. Nå er det forhåpentligvis ute av systemet for en stund.

Forresten så har jeg endelig fått skaffet litt tack-it, så nå har vi pyntet litt opp på rommet vårt! Legg merke til klokken - den bjeffer hver time...

Til slutt må jeg bare beklage på det dypeste at jeg nok ganske så offisielt er verdenst mest elendige blogger. Til mitt forsvar er det ikke så lett når jeg må bruke ordbok for å skrive på norsk!

Detteskullejegegentligpublisertforenukeellertresidensorry!

2009-11-05T19:42:00.011+01:00

Det er i grunnen ganske fint med små lillebrødre, her om dagen hindret han meg fra å falle for fristelsen av å ta meg en bit sjokolade. Det var ikke vanskeligere enn at han skrek til meg fra doen da jeg var på vei inn på rommet mitt, for så å proklamere at han var opptatt med nr. 2. Det er fint når Ingeborg og jeg er alene hjemme og passer barna. Han ville helst at Ingeborg skulle tørke da. Noe som minner meg på at jeg burde gå til anskaffelse av et kamera.

Men over til noe annet - half term break er done and defeated. Uheldigvis var jeg mer eller mindre småsyk nesten hele ferien, men jeg fikk da i alle fall gjort litt. Milton Keynes-senteret med Ingeborg igjen, hvor vi forøvrig traff på Marthe som også er utvekslingsstudent med Aspect/Speak, så det var hyggelig.

Ellers var det bare chillern fram til forrige helg. Etter å ha vært alene et par dager (siden Ingeborg forlot meg til fordel for Norge for noen dager) dro familien og jeg på lørdagen til the National Atemi Junior Championship eller noe sånt (nasjonalt juniormesterskap i jitsu i alle fall), og vet dere hva? Jeg er nå noe som høres omtrent sånn ut: "National Junior Atemi Champion 2009". Dvs at jeg er engelsk mester i min klasse, og i følge vertsfar det beste gule beltet i England. Det føles i og for seg ganske greit. Men nok om jitsu og over til jitsu. Det er visst nemlig viktig å trene mye når man driver med jitsu. Who would have thought? Uansett, i den anledning dro i alle fall vertsfar og jeg til Tunbridge Wells i Kent for henholdsvis å instruere og delta på et regionalt kurs. I den anledning tilbrakte vi litt tid med en av vertsfars venner, som er helt klin kykkelikokkos og som har et språk som gir ham parental guidance, 18-årsgrense og sensur. Uttrykk som ville gitt deg en på trynet alle andre steder enn i Øst-London, bruker han for å uttrykke affeksjon, og en normal setning for ham høres omtrent ut som "f**king who f**king what f**king this f**king that f**k". Men for all del, nice chap!

MEN, den ultimate oppturen i høstferien var var helt klart at Ingeborg hadde med seg, leverpostei på gul boks, makrell i tomat, brunost, risengrynsgrøt, toro tomatsuppe, sjokolade, smash og IFA fra Norge! KONGE!

Over og ut.

It's a fairytaaaaaaale

2009-10-26T14:41:00.004+01:00

"Løp!!! Bare løp!" skrek mamma, mens politiet stormet mot henne fordi hun gunnet ned alle badboysa med finlandshetter og maskingevær. Vi hadde akkurat kommet oss downtown etter å ha løpt rundt i en liten kombinert bygd/storby i en gudsforlatt åsside langt oppe i gokk hvor alle husene ble sprengt som del av et terrorangrep (folk ble også stuet sammen inne i en trappeoppgang i en blokk som egentlig var en jungel, men vi lurte oss vekk derfra). Etter dette skulle jeg på en helt vanlig korøvelse som av en eller annen grunn var blitt lagt til et sted som var en blanding av Sverige/Son, men siden jeg ikke kunne komme meg dit for egen maskin samme dag, måtte jeg ta inn på hotel dagen før. Der møtte jeg Guro, Kristin og Camilla, samt moren og broren til Frida (Frida hadde en liten gjesterolle hun også). Guro, jeg, og moren og broren til Frida skulle dele rom, men siden Rikke jobbet der ordnet hun det sånn at vi ble fordelt på to rom i tilfelle noe skulle skje (for å forhindre at forhåpentligvis ikke alle fire døde). Guro og jeg ble stuet inn i et rom med to fremmede mennesker, men da jeg kom inn på rommet la jeg merke til at det ikke bare var oss fire der inne. Jeg fulgte en liten gang innover i rommet, og da jeg endte opp i et tredje soverom møtte jeg godeste Daniel Craig, min bestevenn. Det at vi ikke hadde møtt hverandre før var bare en uanselig detalj. Han hadde en kort tyrenakke og ikke så lyseblå øyne som i filmen, noe han forklarte meg kom av at han så klart brukte linser i filmene. Etter en halvtimes tid hørte jeg skritt bak meg, og før jeg rakk å snu meg rundt dumpet Alexander Rybak ned på sengen han delte med Daniel Craig. Blant annet fordi han hadde skjegg, kjente jeg ham ikke igjen før en av småjentene det krydde av på hotellet hylte og svimte av ved synet av ham. Det var i for seg merkelig at det tok såpass lang tid før jeg gjenkjente ham, siden vi også var bestevenner. Videre skulle vi komme oss til den hersens korøvelsen, men første skulle Guro, Camilla og jeg spise lunsj. Vi troppet opp utenfor matsalen, men kom ikke inn selv om vi fulgte reglementet og vasket hendene våre med de små, fargerike og dyreformede såpene som lå i skapene under vasken. Matsalen var nok dessverre full, på tross av at den var fem ganger så stor som hele hotellet til sammen. I alle fall bestemte Guro og Camilla at vi skulle spise pizza i stedet, så vi kjørte av gårde. Hyggelig at ingen av dere svarte da jeg spurte om dere kunne legge ut for meg siden jeg hadde glemt pengene mine, forresten. Etter mye om og men kom vi fram til fornøyelsesparken vi var i på korpsturen til Østerrike/Ungarn - så våknet jeg fra den ørtende feberdrømmen de siste to ukene. Sett for mye på film i det siste, Ida?

Hei og hå og half term

2009-10-24T12:42:00.006+02:00

Husker dere jeg skrev at jeg skulle tilbake på skolen på det som var i morgen på onsdag (det vil si torsdag for dere som ikke skjønte det)? Og, jeg skrev anskje ikke det, men poenget her er i hvert fall at det var det som var planen. Jeg kan meddele at sånn ble det i alle fall ikke. Jeg møtte opp på skolen til vanlig tid 08:45 torsdag morgen, men allerede i løpet av spaserturen til skolen hadde jeg kommet frem til at det ikke fungerte å lære noe som helst med tørrhoste, sår hals og et hode som var på nippet til å eksplodere. Allikevel tenkte jeg at jeg skulle prøve (mest fordi vertsfar hadde sagt at vi måtte tilbake på skolen), men i andre time fikk jeg beskjed av læreren min om å gå hjem med en gang og ikke komme tilbake før etter half term. Så så enkelt var det. Nå er det mandag og første dag i half term, og jeg sitter fremdeles inne. Greia er at jeg føler meg mer eller mindre ok når jeg er hjemme og bare gjør småting som å tasse rundt i huset, leke med barna eller vaske opp (jeg er godt på vei til å bli hjemmeværende sminkeløs husmor med matchende joggedress - her om dagen gikk jeg ut i hagen med crocs, true story), men med en gang andre folk enn familien blir involvert er det som om kroppen får en allergisk reaksjon. Å høre på flere enn to stykker som snakker på en gang gir meg hodepine for eksempel. Derfor har jeg i alle fall bestemt meg for å sitte inne hele ferien og gjøre leksene som lærerne så generøst delte ut med formål å forhindre alt sosialt liv i half term. Eller kanskje jeg heller skal se på en film (som jeg har gjort de siste tre dagene). I går så jeg for eksempel på Taken - alt virker lame i forhold. Livet er spennende, dere.

Hosthooostbløøøørrhhh

2009-10-20T12:00:00.003+02:00

Jeg har rett og slett vært en elendig blogger de siste tre (er det tre?) ukene, generelt egentlig helt siden jeg kom hit (åtte innlegg på to måneder er rett og slett for dårlig). For å si det på godt engelsk: I just couldn't be bothered with updating. Fordi jeg ikke har skrevet på lenge får jeg angst for å skrive et nytt innlegg siden det er så mye som har skjedd siden sist, men jeg prøver så klart så godt jeg kan, bare for deres skyld. Høhø.

Uansett. Siden siste har jeg og Ingeborg vært et par ganger på shoppinsenteret i Milton Keyens (1 time unna med buss), og vi har gått en liten tur i skogen/parken/golfbanen i nærheten. Veldig fint. Nå greier jeg ikke å konsentrere meg om å skrive siden jeg kom på at jeg har et blåmerke på leppa. Har dere noen gang hatt et blåmerke på leppa? Det er sykt plagsomt. Man skal ikke ha blåmerke på leppa, jeg mener... Det er naturstridig. Jeg skylder på jitsu. Anyhow. Jeg har opplevd et personlig gjennombrudd allerede - jeg har aldri vært spesielt begeistret for småbarn, men vertsbror er så nusselig at jeg helt frivillig passer på ham når som helst!

Den siste uken har det vært sykehus her - influensa, forkjølelse og så svartedauen som alt tydet på at Ingeborg hadde (pianoet ga ressonans hver gang hun hostet, true story).

Fredag var jeg frisk nok til å trene (det vil si, jeg hadde ikke noe valg siden vertsfar hadde bestemt at jeg skulle gradere denne helgen), og etter trening dro noen av oss ut for en curry. Lørdag var jeg for første gang ute med noen andre enn familien og Ingeborg (småtrist, jeg vet det). Jeg var med to karer fra jitsu på hobbycraft, for så å spise lunsj og få gratis soyamelk, og i bilen passet de på at jeg ble godt kjent med engelske banneord. Fin dag. Dessverre skulle jeg nok ikke vært så aktiv i helgen, ettersom jeg nå har vært hjemme fra skolen så langt denne uken.

Søndag var gjennomførte jeg min første gradering - det tok FEM timer tilsammen, men jeg er nå innehaver av et gult belte andre grad (det går fra normalt gult belte til grad tre, to og en, så oransj grad en og to, grønt, blått, lilla, brunt og sort). Målet i følge vertsfar er at jeg skal gradere ved hver eneste gradering, og så skal han kidnappe meg når jeg egentlig skal hjem til Norge igjen så jeg kan gradere til lilla belte og starte min egen klubb i Norge, og så kan han komme over og være instruktør. Jeg sa så klart ja (fordi jeg basically ikke hadde noe valg).Vertsfar er i tillegg veldig glad i å snakke om alt mulig som kan føre til pinlig stemning bare sånn for å plage oss, og det beste han vet er å gjøre det når vi har besøk. Med en gang han aner et hint av rødt i ansiktene våre kjører han på til vi enten bokstavelig talt ligger på gulvet og ler til vi får åndenød eller til vi greier å slå tilbake igjen (noe det ikke ser ut til at kommer til å skje med det første). Han mener at vi kommer til å være forberedt for alle mulige situasjoner etter å ha bodd med ham i et år.

Sneiks!

Update

2009-09-27T20:42:00.004+02:00

Tid for en aldri så liten oppdatering etter en uke med bloggfri:

London var herlig, inkludert den to timer lange, ekstremt detaljerte rundturen i det engelske parlamentet. Etter parliament fikk vi derimot lov til å gå hvor vi ville, så da satte så klart Ingeborg og jeg kursen mot Oxford Street. Etter en liten stund møtte vi onkelen til Ingeborg som bor i London og spiste lunsj med ham. Veldig koselig, og merkelig å snakke norsk med noen andre enn Ingeborg. Etter lunsjen hadde vi litt dårlig tid tilbake til parlamentet, så vi fant ut at en taxi nok gjorde nytten bedre enn tuben. Det gjorde det ikke, så vet dere det. På bussen tilbake til skolen mimet vi "we are the world" og jeg fikk faktisk vondt i kjeven av å snakke så mye, selv om man kanskje skulle tro at det aldri ville være noe problem for meg.

(Vi sto opp klokka FEM)

(Ingeborg er helt normal altså. HELT normal...)

(Nina: husker du Regent Street? Med Abercrombie & Fitch? Der du dro meg inn på en random buss for å prøve og komme oss tilbake til Bond Street, haha)

Resten av uka har vært relativt normal, det har bare vært mye å gjøre (hence null blogging). Eller nei, med unntak av at jeg nå er innlemmet i year 13 spanskklassen (altså et trinn over) på fredager, samt at psykologilæreren min gjerne ville bruke et av essayene mine som eksempel på et perfekt essay. Så in your face 4ere på engelsessay i Norge! Det må jo være lov til å skryte litt.

Dessuten var jeg på min tredje jitsu session på torsdag - jeg er fortsatt støl. Og man skulle kanskje tro at det ikke er så hard trening, men det er det altså. I oppvarmingen er det for eksempel ikke noe problem å innlemme noen hundre push-ups og star jumps, for ikke å snakke om å dra seg over matten etter fingertuppene. Sånn attpåtil fikk jeg et balltre i hodet (min egen skyld, ops) og et par fingre i øyet. Anyroad. Her er et fint bilde av Ingeborg jeg tenkte jeg skulle være så grei og legge ut:

Men så til det store høydepunktet, vi var jo på besøk i Bradford i helgen. Lørdag var det jitsu hele dagen, og da mener jeg virkelig HELE dagen. Det hjalp jo så klart på de stakkars lårene mine, så nå kjennes det i grunnen litt ut som om lårene mine er et eneste stort blåmerke. Dessuten fikk resten av kroppen kjørt seg også, så for eksempel det å legge seg ned for å sove er... en del vanskeligere enn normalt. I tillegg fikk hodet mitt seg et hyggelig møte med både gulvet og hånda til Ingeborg, noe som har resultert i en deilig, vedvarende hodepine. Jeg har i alle fall aldri påstått at jitsu er trygt.

Lørdag kveld var det fest med jitsufolket, og den beste måten å illustrere det for dere på er å be dere se for dere juleballet deres på barneskolen og bare adde på en del folk over førti. Vi hadde så klart dj, karaoke og buffet, og alt i alt var det hele en suksess. Bare til deres informasjon så danset vi så klart ikke verken macarena, linedance, the ketchup song-dansen eller noe annet lignende. Jeg mener, det skulle jo tatt seg ut...

Nå er vi i alle fall trygt hjemme i Northampton, bare litt mer slitne, støle, slappe og trøtte (osv osv) enn før helgen. Det skal jammen bli godt å starte på en ny skoleuke! Forresten flaks at alle i bilen vår hadde tatt med seg husnøkkel så vi kunne komme oss inn i huset da vi kom hjem…

Sneiks!

Hiya!

2009-09-20T23:35:00.006+02:00

Siden sist har det skjedd en hel del, dessverre husker jeg ikke halvparten engang. Har i alle fall gradvis kommet mer inn i miljøet på skolen, og nå er jeg faktisk på hils med kantinedamen. Dessuten er jeg ikke lenger så viggo, nå har jeg faktisk kommet så langt at jeg for det aller meste kan gå inn i studierommet og sette meg ned hos noen. Dessverre kommer mengdene med lekser seg også: "Schizophrenia is often associated with high levels of the neurotransmitter dopamine, but some studies have however shown reduced levels of dopamine in some brain tissues, which means that there may be simultaneous excess and deficiencies in different parts of the brain." Jeg mener: come again, please? I tillegg til å være relativt vanskelig faglig er det viktig at det ikke bare er bra kvalitetsmessig, det skal gjerne også være LAAANGT. I psykologi får vi for eksempel en assignment fra uke til uke som skal være på 1 1/2 side. Det er trening til eksamen hvor det forventes at vi skriver så mye på 15 min. HALLELUJA. Uansett er som sagt læreren søt, og hun glir smileyklistremerker på leksene våre og godteri i timen. Sånt liker vi!

Apropos "please", så må det nevnes at jeg konstant går rundt med en følelse av å være frekk og uhøflig. Når jeg så prøver å gjøre noe med det ved å si "please", "sorry", "pardon", "thank you" osv, føler jeg meg bare som en idiot fordi det ikke ligger naturlig for meg. Her om dagen sa jeg "sorry" og "thank you" sikkert en million ganger på vei fra et klasserom til et annet, jeg blir jo helt utslitt! Dessuten er det også merkelig å kalle lærerne for "sir" og "miss", samt å være veldig høflig når man snakker med dem. Har heldigvis fått (for det meste) veldig greie lærere, og jeg må bare si at den ene spansklæreren min (har tre) er den kuleste læreren som noensinne har satt sine ben på jorden. Jeg er assistenten hans en time hver fredag, lucky me! (og nei, jeg er faktisk ikke sarkastisk.) Forresten sa Mr. Sanchez at jeg kunne være igjen alene i Spania i en uke etter at klassen drar hjem om jeg vil - pleeease mamma?

For å snakke om noe annet så har Ingeborg og jeg i helgen vært på et kjøpesenter som minnet mistenkelig mye om det store kjøpesenteret jeg var på i Polen i 10. klasse. Vi dro hjem relativt kjapt. Så må jeg ikke glemme å nevne at vi var alene hjemme på fredag! Det er kanskje det beste som har skjedd de tre ukene vi har vært her. Null barn, null bråk. Vi benyttet anledningen til å lage taco, se på film og spise en bøtte med is hver. Jeg tror faktisk ikke det er mulig for noen å så mye som tenke seg hvor deilig det var, det var SICK! Uansett. I dag var vi på the body shop home party som vertsmoren vår hadde. Vi har kjøpt banansjampo 80's style, say no more!

Hvis det er noe in particular dere lurer på er det forresten bare å spørre. Bilder kommer senere - see ya!

JEGKOMMERIKKEPÅNOENOVERSKRIFT

2009-09-12T21:06:00.004+02:00

Jeg har greid det IGJEN. Altså å slette ALT jeg har skrevet. Tidspunktet som står på blogginnlegget er fra da jeg begynte å skrive på innlegget (21:06) - nå er klokka 22:28. FLOTT! Absolutt helt fantastisk! Da bare skriver jeg alt på nytt igjen, null stress!

Hovedpoengene var i alle fall: jeg har volunteered til å hjelpe spansklærerne om de trenger hjelp til noe, for eksempel som assistent i undervisningen. Det er helt sant og helt frivillig, i alle fall så godt som. Hver fredag lesson 3 & 4a er satt av til enten fotballcoach-kurs, sportsleder-ett-eller-annet-kurs, recreational PE eller rett og slett bare frivillig arbeid/annen viktig aktivitet. Siden recreational PE mest ville gått ut på å spille bordtennis fant jeg ut at jeg likegodt kunne gjøre noe nyttig som mentoren min + spansklærerne mine kan skryte av meg om på referansene jeg får av dem. Så nå kan primary school-elevene bare glede seg til spansktimer med meg! Jo, og apropos spansk så skal spanskklassen min på en to ukers tur til Salamanca (altså Spania) rundt påsketider. Blir nok helt greit.

Ellers har jeg det veldig bra for tiden. Det engelske livet passer meg i grunnen godt. Dessuten har vi hatt finvær den siste uka! Fint å slippe å gå med en paraply i veska, bare sånn "i tilfelle". Dessuten har jeg ikke fått så mange dumme spørsmål ennå, unntaket må være "do you have the same alphabet in Norway?". I tillegg føler jeg meg litt som en eksotisk rase etter at et par stykker fortalte meg at de aldri har sett noen med så naturlig lyst hår før. Folk er også interesserte i norske ord, og her om dagen fikk jeg spørmål om å oversette "Ben is a complete dickhead" til norsk. Jo, og for å skifte tema: 1/2 kg jordbær for 20 kr, JA TAKK.

Ellers er jitsu fortsatt veldig gøy. Nå kan jeg altså slenge en mann på over 100 kg i bakken, samt rulle både baklengs, sidelengs og sidelengs fra stående posisjon. Jeg er jo pro allerede! Det eneste minuset nå er at den push-ups som straff-greia gjelder for oss newbies også, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg før nå aldri har greid mer enn én push-up.

Uansett. I dag var Ingeborg og jeg en liten tur i sentrum igjen, og stakkars her visa electron lukter svidd. Men jeg trengte jo klær da... ERRRHM. Til sist vil jeg bare legge til en liten anekdote fra Ingeborg: hun fikk hamburger uten hamburger i dag. Hamburgerbrød samt extras hadde hun fått, men selve hamburgeren? Dessuten var de farlig treige i dag, eneste unnskyldning må være om de faktisk måtte bake kaken før de kunne servere den til oss. Her har det nok skjedd en lei misforståelse, i alle fall har nå Edward's ett poeng mindre i kampen om å bli vårt nye stamsted. Fy skamme seg!

Sneiks!

Bits and bobs

2009-09-09T21:06:00.006+02:00

Så tredje skoledag, what to say? Kan jo begynne med å vise dere min litt for typisk engelske frokost:

Ellers hadde jeg første time med psykologi i dag, og det var i grunnen ganske fett. Dessuten kunne læreren si "jei snakker ikkje norsk" og "jei forstår ikkje", siden mannen hennes visstnok snakket norsk og hun derfor har vært i Norge mange ganger og har venner der. Veldig søt dame, tror hun er min nye favorittlærer! Og det på tross av at hun i psykologitimen sa "I notice the discussion is breaking into little pockets here and people are being left out (= lille, viggo Ida fra Norge)", siden poor me satt alene. Men nå må dere ikke tro at jeg har det veldig ille eller noe, har i grunnen begynt å venne meg til å sitte alene uten å måtte late som om jeg er intenst opptatt med å sende meldinger med alle de kule vennene mine.

Så over til det mest spennende her! Tenker alle er utrolig spente på hvordan det var på jitsu i går, og jeg kan jo begynne med å vise dere hvor vi trener:

- det lokale Carlsberg-bryggeriet, true story. Uansett. Gruppen vi går i blir trent av vertsfar som er sensei (og har sort belte tredje dan, I think - goes out to Rikke), og veldig etterspurt (reiser rundt i hele verden og lærer bort). På bakgrunn av vertsfars rang, obviously, er alle på gruppen (utelukkende menn i 30-årene) veldig redde for å skade oss, og hver gang de prøvde å legge oss i bakken så forsiktig de kunne mumlet de "he's going to kill us if we hurt you", mens frykten lyste ut av øynene deres.

Alt i alt var det veldig gøy, og vi fikk komplimenter av vertsfar (noe som i følge ham selv var sjelden), og i følge ham også av de andre på gruppen i garderoben etter trening (noe jeg ikke helt tror på). I dag er jeg STØL, men gleder meg til å slenge svære mannfolk litt rundt på fredag også! Og ja, vi fikk slenge dem i bakken så hardt vi ville (vi fikk kommando om å bare dælje til så hardt vi kunne fra vertsfar), og nei, det var faktisk en ganske smal sak. Helt til slutt måtte jeg bare legge ved uglypicture.co.uk, men hva annet kan man forvente etter halvannen time med beinhard trening? Vurderer å anlegge bart, det ser åpenbart ut som om jeg ville kledd det:

Cheers!

oooog andre skoledag?

2009-09-08T18:38:00.005+02:00

Må i grunnen bare beklage for lite hyggelig innlegg i går, men det var (uten overdrivelse) en av de verste dagene jeg har opplevd. Var helt gutted da jeg kom hjem, og følte mest for å bare bure meg inn på rommet og være emo. Det eneste lyspunktet var vel egentlig at det nok kom til å bli bedre i dag, HELDIGVIS.

Møtte opp på skolen 08:45 for å ha to hyggelige timer med fri. Forsåvidt greit nok, i og med at jeg da fikk tid til å trikse litt med timeplanen min. Greia var at jeg hadde valgt fire fag: sociology, spanish, economics og english language. De to første er greie, men economics var helt forjævlig og english language virker ikke interessant og var forøvrig "really though" selv for dem med engelsk som førstespråk. Dermed fant jeg ut at jeg heller byttet economics mot psykologi og rett og slett droppet ut av engelsken. Så nå har jeg bare tre fag, det vil si bare 15 skoletimer i uka (grunnen til at jeg ikke bare valgte andre fag i stedet er fordi man får fem "blocks" å velge fra og man bare kan velge ett fag fra hver blokk = det var ingenting igjen som passet). I alle fall har jeg veldig mye free periods nå, og på Nesodden vgs ville jeg kunne kommet på skolen halv to på tirsdager og dratt derfra kvart på ti både onsdager og fredager, samt kommet ti og sluttet halv tre på torsdager. Irriterende? NEIDA. Jeg får vel bare tenke på at det er deilig at den eneste hele dagen jeg har er på mandager...

Ellers fikk jeg meg tre nye venner i dag, det vil si... de som spurte om jeg ville sitte med dem da jeg satt viggo midt i common room. Ellers er folk fremdeles ikke helt ferdig med den stirre-greia. Jeg venter egentlig bare på at øyene snart triller ut av hodet på noen. Men det kommer seg, det kommer seg. Har dessuten fått tatt tommelavtrykk i dag, så nå kan vi registrere oss selv. Syns hele den tommelavtrykk-greia var helt fantastisk helt til jeg innså at muligheten for å snike seg unna registrering er relativt liten.

Nei, nå må jeg få opp farten her, skal på jitsu om ikke så lenge. Har jeg forresten fortalt at jeg begynner på det? I alle fall syns vertsfar det er fint om vi prøver et par timer, siden han da kan føle seg mye tryggere når vi ferdes rundt i Northamptons gater. Ju jitsu er nemlig selvforsvar i høyeste grad, så det blir fett å lære andre triks enn bare den alltid like moderne "knee in groin".

Lover å legge inn litt bilder her neste gang jeg setter meg ned foran pcen!

Første skoledag...

2009-09-07T17:25:00.006+02:00

Første skoledag er vel... nei, stryk det, første skoledag er... overstått. Enda skolen virket ny og fin og alt det der, var det utrolig uorganisert. Vi fikk en timeplan og that's it, resten var i grunnen opp til oss:

Vi kom inn til det som skal være fast tid, 08:45, noe som er digg
Jeg finner ut at hele sixth form (vgs) er like stor som bare selve trinnet mitt på ungdomsskolen
Jeg føler meg som E.T.
Aida Hhhålme og Ingebård Lau...eeh..raaud? får tildelt samme tutor-gruppe, heldigvis (tutorgrupper er grupper på ca ti stk som har samme mentor aka en som skal følge oss hver dag gjennom hele året)
Jeg må bytte et fag - general studies har i løpet av uka har blitt til noe crap kalt "extended project", og det eneste som passer med timeplanen er å melde seg opp til english language
Klart for første lesson: economics. Problemet er bare at læreren ikke er tilstede, i stedet har hun lagt igjen litt koselig bli kjent-arbeid til oss: lage en tidslinje ut av 18 tettskrevne sider med hendelser som førte til og er konsekvenser av the credit crunch aka finanskrisen
Etter en dobbelttime med economics har jeg pådratt meg en hyggelig hodepine og energien har for lengst forsvunnet, men nå er det endelig lunch time!
Lunch består av at jeg går en runde rundt skolen sammen med en jeg ikke kjenner som også er ny og som konstant tygger på ett eller annet (virker ikke som om det er så viktig hva det er, så lenge det er mat). Føler meg fortsatt som en freak.
Klart for dagens siste fag - spansk. Problemet er igjen bare at denne læreren også er borte, og dermed får vi bare presentert en fin liten hjemmestil samt en aldri så liten muntlig presentasjon til neste time, samt at jeg får tildelt tre personlige assistenter siden jeg i grunnen satt litt alene i klasserommet (haha, herregud, den viggoen)
Stikker opp i common room (studieområde) sammen med de som har blitt satt til å passe på meg, og legger merke til at det fremdeles er ingen som fremmer til kontakt annet enn å stirre når de tror jeg ikke ser det
Får vite av en av lærerne (også den eneste læreren jeg husker navnet på) at selv om man ikke har andre timer enn siste time en dag, eller slutter tidligere eller har en million free periods midt på dagen at må være på skolen hele tiden. Suger, much? Da var det plutselig ikke så luksus at vi ikke begynner før kvart på ni.

Merker at jeg kanskje er litt i overkant negativ, men jeg lover; det var ikke en bra start på skoleåret. Det ble så mye negativt på en gang at jeg ikke en gang orket å prøve å tenke positivt. Det eneste positive var vel egentlig i grunnen de to hyggelige menneskene i administrasjonen og at jeg var kjempeflink og syklet hele veien hjem i ett strekk. Which reminds me at jeg glemte å ta tiden på det. Dang it. Nå er jeg helt utslitt, og gleder meg til å sette meg ned med spansklekser.

Kos dere med trøtte-trynet mitt!

Jeg har det rett og slett KONGE (sånn bortsett fra at jeg er syk)

2009-09-05T16:15:00.000+02:00

Jeg glemmer jeg alltid halvparten av det jeg har gjort, noe som gjør det litt problematisk å skulle skrive det her. I alle fall, skal prøve å klemme inn noe her nå. Kunne ikke fått noen bedre vertsfamilie eller et bedre sted å bo på, de er rett og slett herlige! Selv om vi blir vekket av vertsbror hver dag mellom klokka sju og ni. Han skjønner ikke helt hvorfor vi ikke våkner, siden det er jo morgen - doooh! Forsåvidt ganske flaks at jeg faktisk syns det er litt hyggelig. Anyroad, her er en liten update:

Torsdag 03.09.09: Dro inn til sentrum og gikk litt rundt i butikker igjen, for så å sitte på en internettcafé i noen timer. Fikk en merkelig følelse av at eieren av kaféen ikke syns det er så kult at vi har bosatt oss der.

Fredag 04.09.09:

Fant ut at det var på tide å trene litt, så da ble det en liten løpetur på meg, mens Ingeborg syklet ved siden av. Var faktisk ute i tre kvarter, og jeg tok faktisk noen serier med planken som en fin avslutning. Det skal sies at jeg følte meg supersporty, men i dag er jeg veldig støl i magen.

Etter løpeturen dro Ingeborg og jeg sammen med vertsmor til legen, siden begge to er problembarn. Jeg slapp relativt lett unna med min første engelske prescription. Har heldigvis ikke halsbetennelse, så jeg fikk bare en slags throat spray-ting. Smaker digg da.

Senere på kvelden tok Ing og jeg en tur til Tesco, som er en (av flere) engelsk versjon av walmart som sikkert alle har fått med seg hva er. Dessverre for oss ligger den bare "et steinkast" unna, er døgnåpen og kan sammelignes med himmelen. Og jeg som trodde det skulle bli null stress å holde seg unna billig, fetende mat. Yeah right. Til vårt forsvar gikk vi bare crazy siden det var første gang vi var innom, neste gang må vi nok dra dit med penger nok bare til det vi trenger...

Lørdag 05.09.09: Sitter som en potetsekk foran pcen med te, skjerf og djevelsokkene mine. Begynner å lure på om den såre halsen kanskje kan kobles til svineinfluensa, i og med at musklene mine verker.

Uansett. Har søkt (det vil si: vertsmor har søkt) om engelsk bankkonto, og jeg har funnet en kul phone deal på SE w995, siden min mobil er kaputt. Vel, det er kanskje en liten overdrivelse, MEN faktum er at den er totalt ubrukelig. At den er veldig lite brukervennlig kunne jeg ha levd med, men når den begynner å leve sitt eget liv gir jeg opp. Shippin' you home to Norway, baby! I alle fall, her har de ikke vanlig abonnement som i Norge, de har deals hvor du betaler litt/ingenting for selve mobilen, og så betaler du alt mellom £5 og £50 i måneden for x antall minutter og sms. Det vil si at jeg, for eksempel, sparer +/- 3000 kr (altså med ringing og meldinger osv) på å kjøpe mobilen her i stedet for i Norge, noe som er helt ok.

Sneiks!

Yesss, bilder!

2009-09-03T14:39:00.006+02:00

Fortsatt i live! Tenkte jeg skulle dele litt bilder med dere:

Vi har fått sykler (THANKS!), og testet ut skoleveien.

Caroline Chisholme School (+ Wooldale Centre of Learning)

En av mange søte sidegater i Wootton (utkanten av Northampton)

Huset vi bor i, i grunnen veldig fint!

Action i nabohuset. Første dagen var det bare dette, i går var det politisperringer overalt + menn i hvite drakter med kamera og telt i bakhagen, mens det i dag var en hundepatrulje på stedet. Skvatt helt sinnsykt da vi gikk forbi og hundene som var i bilen (det visste jo ikke vi om) bjeffet som gærne og glefset mot oss. Politiet bare lo av oss der vi løp for livet mens vi hylte og bannet på norsk.

Hehe?

På bussen (som er bitteliten og tar 10 min). Jeg føler meg utrolig tilbakestående når jeg ikke engang greier ting som å ta bussen, betale billetten min og gå av på riktig stopp. Sist gang spurte vi bussjåføren hvor vi skulle av, men det endte med at han satte oss av på feil stopp. Så begynte det å regne.

DEILIG.

Standard: hvitt brød og potetgull.

På Sosta Café og overlykkelig over gratis internett.

Paraplytørking. Yarden vår i bakgrunnen.

Ida

HEI

2009-09-02T16:57:00.003+02:00

Jeg lever! I den anledning tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om precamp, siden det var nice. Bodde på Royal Holloway University Of London (google it), type erkebritisk Harry Potter-sted. Lørdagen var vi på Thorpe Park (you know what to do), det var fett, bare at vi nesten ikke tok noen rides. Var bare ekstreme greier der, blant annet saw-ride (etter saw-filmene, ja) og en som gikk rett opp og rett ned igjen. Jesper, Valentina og jeg holdt oss til tømmerrenna (riktignok en sick versjon) og 3d-kino. Jo, Valentina og jeg følte oss i slag, så vi tok også en sånn derre som gikk baklengs i mørket. Vurderte også å ta saw-ride og en annen sånn sick en, men følte liksom ikke at det var verdt å stå én time i kø for å dø.

Anyhooo, nå sitter jeg på en brun engelsk pub fordi de reklamerte med gratis wifi. NAAAT. Nettverk, det hadde de, men fungerte det? NO, I DON’T THINK SO. Jaja. Ble en diet pepsi rikere og £1.20 fattigere. Den smaker dritt btw. I dag har Ingebåååg (hun heter det her borte i UK) og jeg syklet til skulen, det tok en time hver vei. Jeg vil påstå at det er ganske godt gjort, tatt i betraktning at vi brukte like lang tid i går da vi GIKK. Det kan nok ha noe å gjøre med at Ingeborg ikke kan sykle og at kjedet hennes hoppet av, samt at den ene pedalen på sykkelen min faller av hver hundrede meter, men uansett. Vi kom oss nå frem, og lærerne vi til slutt fant frem til var veldig hyggelige, selv om vi så ut som om vi hadde vært på oljeboring i Nordsjøen. Vi valgte fag, og jeg valgte: sociology, spanish, economics og general studies. Etter å ha vært på skolen stakk vi hjem for å hente pcene våre (vi hadde jo planlagt å lane på internettcafé), og det første som møtte oss da vi svingte inn gata vår var ”forensic investigation” og et skilt som indikerte at det var en crime scene i nabohuset. I alle fall dro vi ned til downtown Northampton, som i og for seg er ganske fint. Shoppingsenteret i sentrum har new look, HMV, boots og superdrug. Måtte innom new look siden vi fikk sånne lapper med 20% off, og da måtte jeg også kjøpe en kjole, siden jeg fikk jo rabatt. OFC! Dessuten er HMV himmelen, de har en million tv-serier. Ingeborg og jeg følte for å bidra til å heve kulturnivået hjemme, så vi kjøpte ”the EX” (med scrubs-mannen og arrested development-mannen), Hotel Babylon s1, Arrested Development s2 og Entourage s1-4 (bare £35 for fire sesonger!). De andre Hotel Babylon- og Arrested Development-sesongene, + CSI NY og litt diverse annet godteri fyller vi på med senere i året. Vi er btw ikke dumme som ikke laster dem ned, det er bare det at internettkabel er litt lite fett, spesielt når den befinner seg i spisestua og vi har en vertsbror på fire og disney channel er obligatorisk 24/7. Men jo, det som er det eneste negative her er at det er naughty å lukke døren til rommet, samt å sitte på rommet i stedet for å henge i stua. Det virker som om familien ikke syns det er så bra når vi setter oss der oppe, og i går kom Luke opp og banket på mens han sa at ”we don’t close the doors here, if you do that you are being very naaaughty!”. Dessuten er det andre ting som er ganske naughty også:

Luke: “What are going to do now?”

Ingeborg: “I’m going to wash my face?”

Luke: ”NO! Not with that one you’re NOT!”

Ingeborg: “No, I’m not going to use the towel, I’m just going to dry my face with that.”

Luke: “NO! That’s very naughty!”

Ingeborg: ”Hehehe?”

Luke (setter hendene i siden og ser strengt på Ingeborg): ”That’s it! I’m telling mummy!”

Nå lurer vi egentlig på når vi burde være hjemme, siden vi i grunnen ikke har avtalt noe. Men vi har jo nøkkel da. I alle fall. Vertsfar kom heim fra US and A i dag, så blir spennandes å møte ham etterpå. Nå skriver jeg i word og merker at det er sykt irr. Dessuten er pcen min RØVA, nå har jeg 66% batteritid igjen, det vil si 1 ½ time. Flott med tanke på at jeg utelukkende sitter med word og så lite skjermbelysning som mulig.

I går hadde vi en helkulturell dag, det vil si at vi så på bernard & bianca, lilo & stitch, småkryp, ariel, tinkerbell og finding nemo x2. Vi fant ut at Luke (host brother) tror vi bare er der på sleepover, og at jeg tror jeg har halsbetennelse. Det står mellom det og svineinfluensa, jeg velger derfor å tro det første. Host sister har svineinfuensa (tror vi), og det er dessverre litt lite tilfeldig når jeg begynner å hoste og harke etter en dag med familien. I alle fall. Familien er veldig hyggelig, og huset er veldig kos. Smårotete, men det er vel sjarmen med det hele, aye? Rommet vårt er i alle fall fint, vi har rosa fairies på skapet vårt.

Egentlig har alt vært over all forventning, vertsmor mener at vi til og med kan dra hjemom en tur om vi skulle føle for det! Londonturer er null stress, og besøk er chillern. Litt usikker på om det gjelder venner også, men tipper det er ok siden hun er så chill. MEN, gleder meg til å møte engelske ungdommer på skolen på mandag! Har så vidt sett mennesker siden vi bare chiller i huset hele tiden. Jo, og Frida, visste du at de stirrer minst like mye her som i Hellas? Føler meg som en freak, altså litt mer freak enn til vanlig. Folk snur seg i bilene og sånt. Jo, og apropos biler, jeg blir like skremt hver gang jeg ser en førerløs bil, eller en bil hvor føreren ligger siklende på dashbordet eller hvor en liten kid har tatt styringen - sykt kleint med høyrekjøring. Glemmer alltid hvilken side jeg skal se til når jeg skal over veien også, lover at jeg kommer til å bli påkjørt en dag. Sorry mamma! En annen fin ting med England er at det er sykt billig her. Jeg kommer seriøst ikke over at det er helt insanely billig her! Men nå skal jeg gi meg, føler at det er en mulighet for at det ikke syns det er så lett å følge tankegangen min! Legger ved noen kule bilder, siden jeg tenkte dere ville bli glade for det. Det fins flere på facebook for de som er over gjennomsnittet interesserte (mamma).

Okei. Så nå er det i morgen. Eller altså, i dag er det i morgen for i går, lissom. I DAG ER DER 1. SEPTEMBER, mener jeg. Nå har vi endelig funnet en internjetcafé som faktisk er det den utgir seg for å være. Deilig å sette seg ned etter å ha shoppet seg nedover hovedgaten i Northampton. De har faktisk topshop, jane norman, h&m, primark, new look +++. Så dette blir bra. Når jeg går inn på h&m føler jeg meg hjemme, alt er så kjent. Det er deil.

Møtte vertsfar i går, han var lolz (= morso, hvis noen skulle lure). Veldig hyggelig, men også litt skummel (nå er jo ikke resten av familien/huset skummelt lenger, siden vi har blitt vant til dem/det). Men han er jo tross alt politimann, sortbeltejitsumann og visst også tidligere profesjonell wrestler? Men det vet vi ikke egentlig da, vi bare hørte det fra en kompis av ham som var leder på precampen. Men still, ganske kult! Nå skal Ingeborg og jeg snart hjem for å se på Hotel Babylon, gleder meg! Visste dere forresten at siste buss fra sentrum går 18:49? Slipper nattakst da i alle fall. Satser på å rekke i alle fall den, så vi kan legge oss ned på sengene så vi slipper å sitte på rumpa lenger. Har seriøst dritvondt etter at vi syklet til skolen i går.

Nå har jeg seriøst skrevet mye og pointless, så tror jeg sier so long. Dere som har orket å lese hele skal få en liten snack av meg: på HMV fant vi en ny versjon av ”where's waldo"(finn willy)-bøkene:

Helt til slutt vil jeg egentlig bare beklage overfor dere som lizzm digga bloggen min fordi jeg skrev så mad fett lizzm, har funnet ut at jeg ikke orker å anstrenge meg for å holde stilen lenger. Er så sliten hele tiden at jeg sikkert kunne gått og lagt meg og sovnet på sekundet. Så sånn er det med denn saken.

Men sneiks da, folkens!

Hade.

2009-08-27T02:49:00.003+02:00

Seriøst, fyyyyyy! Mesteren har gjort det IGJEN - må ctrl+c brenne. Jeg skjønner ikke at jeg gidder å rekonstruere engang. Uansett... Har sagt hadet til flere av mine beste venner nå, og jeg har offisielt hull i sjelen. Om jeg har en, akkurat det punktet er litt usikkert. Anyroad, greia er at jeg ikke skjønner at det er fo cerial før etter at hadeseansen er vel gjennomført. Det vil si at jeg begynner å tute ti minutter etterpå, og så sitter jeg der og ser ut som en dust.

Ellers... da jeg satt på båten på vei inn til byen i dag, slo det meg at det var siste gang på ett år at jeg dro til byen. Satte på litt emomusikk, og VIPS! satt jeg alene og grein på Nesoddbåten. Det var seriøst nummeret før jeg trakk opp barberbladet. Da jeg satt på trikkeholdeplassen litt senere, slo det meg at det var siste gang jeg tok trikken på ett år (selv om jeg egentlig aldri tar trikken), og i et forsøk på å le høyt av meg selv som satt der og sippet endte hele greia med at jeg satt der og så lettere forpint ut. Når folk begynte å holde avstand prøvde jeg å skjerpe meg, men da jeg ble sentimental av å gå nedover tollbugata (for aller første gang) ga jeg helt opp å prøve engang. På brygga på vei hjem traff jeg på Rikke for siste gang (trodde jeg), og dermed ble det også offentlig væskeutskylling på bussen hjem også (da var det flaks at jeg sto forrest i en fullstappet buss).

Sånn for å illustrere hvorfor jeg ikke er helt ferdigpakket ennå, kan jeg dele en koselig liten historie med dere. Altså, da jeg begynte pakkingen tenkte jeg at jeg kunne legge alle klær og sko i én bag, for så å veie den. Da nåla pekte på 42 trodde jeg seriøst at jeg skulle dø. Desperat flyttet jeg halvparten over i den andre kofferten, bare for å finne ut at begge koffertene nå veide over 30 kg. Jeg skjønte at jeg måtte stille hardt mot hardt, og kastet ut plagg etter plagg med øynene sammenknepet så jeg ikke skulle finne på å havne i fosterstilling mens jeg klamret meg til klesplaggene i et desperat forsøk på å beholde dem. Etter en evighet med torturen stakk mamma hodet innom bare for å bekrefte at pakkeplanene mine var komplett texas, før hun kikket på vekta og insinuerte noe om at det var en mulighet for at jeg kanskje hadde sett på feil målesystem. ÅJA. Jeg visste jo så klart ikke at det var to målesystemer? Det ene måtte jo være kg og det andre millimeter. Nei? Desiliter? NEIDA, det viste seg at jeg hadde målt alt i engelsk målesystem. 42 STONES... Åja, TRETTEN kg.

Godt å ha et par polske vaskehjelper med på laget!

Neida så. Nå er det bare 4 timer til avreise! Can you feel it?

LOLLL

2009-08-25T13:30:00.000+02:00

Nå hadde jeg skrevet det lengste innlegget NOENSINNE, men ctrl+c pluss ctrl+c = det første ctrl+c er BORTEVEKK. Jeg HATER teknologi. Anyhooo, jeg skal prøve å oppsummere selv om jeg nesten ble så sint at hele pcen rister.

I alle fall. Det har skjedd mer den siste uka enn hele resten av året, for eksempel: macho som jeg er tok jeg i forrige uke på meg oppgaven å ro ut på fjorden for redde pappa som var stuck siden det var blitt lavvann siden han dro ut med båten.

Ellers... Her om dagen var jeg på goodbyemiddag for Astrid, hvor en amerikansk utvekslingsstudent også var med. Det hele toppet seg da vi snakket på norsk om at hun ikke skjønte noenting stakar, men det viste seg at hun faktisk skjønte litt likevel, samt da jeg spurte om hun hadde traktor hjemme.

Jo, også TIDENES irritasjonsmoment! Jeg skulle ta bussen mot brygga, og var for en gangs skyld ute i god tid (dvs over et halvt minutt før bussen skulle komme). Etter over ti minutter med venting kjører bussen GLATT forbi, mens jævlene (ja) som ligger stablet oppå hverandre inne på bussen vinker og gliser. Det, samt utsikten å vente én time på neste buss fikk det til å svartne for meg, og det var like før jeg ringte busselskapet for å kjefte. Flaks for dem at jeg ikke hadde nummeret og av generelt prinisipp er mot nummertjenester. Det hele endte i alle fall med at jeg og to randoms med fillete klær og tusj i hele trynet haiket, og jeg måtte ringe mamma for å fortelle hvor uetisk det hele var - tenk om jeg holdt på å dø og måtte på sykehuset! UHØRT. Merkelig nok tok det over en halvtime før vi fikk haik, på tross av at vi sto strippende i veikanten og viftet med en femtilapp. True story.

Jo, og i går fikk jeg microsoft office i bytte mot 1500 kr. Det fantastiske er at jeg nå kan installere programmene på tre pcer! HALLELUJA. Det er også verdt å nevne at jeg knakk hele cd-boksen fordi det var forklart så dårlig at man måtte fjerne teipen som holdt boksen sammen før man prøvde å åpne den.

Skyt meg for å være seriøs

2009-08-10T11:40:00.000+02:00

Bloggen min skulle i utgangspunktet først og fremst handle om utvekslingsåret mitt i England, men har utviklet seg i en litt annen retning. Det har i det hele tatt blitt veldig lite om utvekslingen, og i og med at jeg vet det er andre som skal på utveksling som følger med på bloggen min, føler jeg at jeg for å ta igjen det tapte skal skrive ned tankene som surrer rundt i hodet mitt for tiden.

I dag er det bare nitten dager til jeg setter meg på flyet til England. Jeg har altså atten dager på å få gjort alle de siste forberedelsene og å pakke hele livet mitt ned i 2x20 kg. Det verste er at jeg bare har atten dager igjen å tilbringe med de jeg skulle ønske jeg ikke måtte dra fra. For et par uker siden var det eneste jeg greide å tenke på at jeg gledet meg helt sinnsykt til å dra. I løpet av de ukene har kjente sakte, men sikkert, begynt å forlate Nesodden til fordel for det store utland, i tillegg har det skjedd mye. Alt sammen gir meg angst, og det eneste jeg greier å tenke på når jeg får tid til å være alene med tankene mine er hvorfor i helvete jeg i det hele tatt søkte om å dra på utveksling. Jeg tenker på alt som kan skje her hjemme som ikke jeg kan ta del i eller styre på noen måte og hvor vanskelig det kommer til å bli. Jeg prøver å være så sosial som mulig før jeg drar, problemet er bare at jo mer sosial jeg er, jo fortere går tiden. Jo mer jeg er sammen med vennene mine, jo verre kommer det til å bli å dra fra dem. Jeg føler at i stedet for å være sosial kunne jeg like godt skutt meg selv i foten. Egentlig har jeg mest lyst til å bare være emo på rommet mitt for å få tiden til å gå så sakte som mulig - for dra, det skal jeg. Kanskje ikke fordi jeg vil, akkurat nå, men fordi jeg forhåpentligvis ikke kommer til å angre på valget mitt om et år.

Nei...

2009-08-06T21:50:00.001+02:00

...jeg er ikke så veldig lei meg for å ha hatt pause på ubestemt tid med dere, men nå har det seg likevel sånn at jeg føler et visst ansvar. Åpenbaringen kom i kveld etter at fetteren min på seks prøvde å drepe meg med kroketballer, og jeg i tillegg måtte rydde opp hele jævelskapet etterpå. Jada, han ser uskyldig ut.

(Foto//Ingrid Holm)

For dere som lurer på Hellasturen, kan jeg oppsummere den kort:

Sneiks!

Hellas, ja.

2009-07-21T14:01:00.003+02:00

Sitter paa en svett internettkafe i Hellas og holder paa aa renne bort. Vi har allerede fatt oss to stalkere, som tilfeldigvis satte seg ned paa bordet ved siden av oss hver kveld vi var ute og spiste. Kanskje ikke annet aa forvente naar oeya er saa stor at man se fra den ene side til den andre. Uansett - ny start i morgen medny oey. Men saa lenge de spanderer. Anyroad. Kelnerne tar av med on the house, og det er heteboelge. Vi har det helt ok. Jo forresten, her om dagen - jeg doede litt. Vi har med en jente paa sju ar som heter Olivia, og da Frida og jeg ba henne 0m a ta bilde av kelneren var hun ikke akkurat motvillig. Stilte seg opp med kameraet klart, og da han kom naerme nok knipset hun i vei med blitz og hele pakka, mens hun gliste helt sykt. Vellykket, tenkte vi da - helt til hun stolt leverte kameraet tilbake til oss mens kelneren sto og saa paa. Sneiks!

Finn bikkjen

2009-07-13T17:53:00.000+02:00

Nei, nå drar jeg på ferie dere! Til Syden. Og til deg som snusker rundt postkassa vår: mamma og pappa er hjemme, så ikke prøv deg! Anyroad. To uker uten Herr Dell går nok knirkefritt. Kanskje jeg finner en svett internettcafé hvis dere er heldige. Sneiks!

Nei, nå skal jeg fortelle dere noe!

2009-07-12T14:47:00.002+02:00

På vei til jobben i går satte jeg meg glad og fornøyd ned på den nye båten (som forøvring er en miniversjon av danskebåten, og som gjør det mulig å føre en samtale med innestemme som kan høres av de som sitter i andre enden av båten!), klar til å innta dagens første måltid. Etter omtrent to sekunder får jeg følelsen av at noen ser på meg, og i det jeg løfter hodet er jeg midt i synet til en fire år gammel jente med sjokoladepålegg i hele trynet. Og det er ikke snakk om litt diskrét titting heller - hun praktisk talt glante rett på meg, selv om jeg latet som ingenting og fortsatte å spise av salaten min. Etter cirka ti minutter med intens stirring, fant jeg ut at det måtte mer drastiske midler til, så jeg like godt satte blikket i henne og stirret tilbake. Sjokoladetryne stirret om mulig enda mer intenst, og jeg innså at slaget var tapt. TAKK, kjære foreldre som syns det er helt greit at datteren deres har gode fremtidsutsikter som stalker.

Men vet dere hva? Det hender jo at folk bestiller pizza hjem til seg, eller til båten sin (apropos, jeg må begynne å trene), men det tar kaka når de som ringer så vidt klarer å uttale sitt eget navn. At de var i båt greide de å få ut, men båtplassnummer? Vi har ikkshjee noe båtplassshhhnummer! Men vi er ved sshihiden av den 60 fot hikk store båten. Åja, den ja! Så vidt jeg ser er det jo bare en tyve stykker av den størrelsen her ute! Da finner jeg dere nok uten problemer! Vet du hikk hhhccvor schhaflføøh er? På hinnsiden av den sdfgsrtg.... Hvor er innsiden? Mot venstre eller høyre fra havnekontoret? På hhhhinnsiden der... vi er i båååt! Det endte med at jeg la på og plaget han som satt på vakt i havnekontoret. Etter å ha gått rundt HELE gjestehavna, kunne vi konkludere med at der var de ikke. Når de i tillegg ikke stod i listene over faste plasser, var det bare å ringe opp igjen. Denne gangen fikk jeg snakke med en som ikke hadde drukket seg fra sans og samling, og det tok omtrent to minutter å finne frem. Når jeg endelig kommer frem til båten er det første de sier: tar du kort??? Eeh, NEI! Det var så nære at jeg fløy i synet på dem, og de på sin side var rystet over at jeg ikke var en vandrende bankterminal. Da det viste seg at de bare hadde råd til halvparten av det de hadde bestilt i cash, kapitulerte jeg. True story.

I dag er jeg opptatt med å få med meg mest mulig unødvendig til Hellasturen og å være emo på rommet mitt. Kanskje jeg skal ta med ukulelen for å underholde folk på flyet? Dette er forresten grunnen til at ikke jeg heller har moteblogg:

Ukulele, hei!

2009-07-10T12:07:00.002+02:00

For å være litt seriøs til en forandring, kan jeg meddele at det nå bare er 49 (eller noe i den duren) dager til jeg vender nesa mot England. Håper på å få en pakkeliste fra Aspect snart, så jeg kan begynne å planlegge. Det er jo som kjent viktig å begynne i GOD tid; har allerede pakket det første plagget. Dessuten er jeg sytten nå, og det sier jo i grunnen seg selv at jeg nå er mye bedre rustet til blant annet å pakke kofferten min selv. Syns alt dette snakket om klær var en fin unnskyldning for meg til å få vist hvorfor vennene mine ikke driver moteblogger.

(Foto/Guro)

For dem som brenner etter å høre om turen til Kongsberg, kan jeg fortelle dere at det IKKE anbefales å sove i telt når det er + 30 grader ute fra sola står opp til den går ned. Om ikke du vil bli kokt levende, that is. Jeg følte meg som en svett sokk praktisk talt hele turen. Men det var jo så klart mye som var fint også, jeg kjøpte meg for eksempel en ukulele.

(Foto/GK)

Hurra!

2009-07-08T12:33:00.001+02:00

Nei dere, i dag har jeg bursdag!

Hade.

2009-07-02T09:54:00.003+02:00

Ja, så nå stikker jeg til Kongsberg! Kommer ikke hjem før søndag en gang, og PCen blir ikke med. Hvis dere er snille barn så får dere kanskje masse kule updates når jeg kommer hjem, jeg har jo tross alt en Kaizerskonsert å fortelle om. Nå må jeg sette ræva i gir og pakke, så sneiks.

Takk skarru' ha, og det var lenge sia sist

2009-06-29T10:24:00.005+02:00

Den beste unnskyldningen for ikke å ha blogget på årevis, er vel at jeg har jobbet ræva av meg de siste dagene. To timer overtid uten tillegg hver dag etter klokka 22, sier du? Dessuten fant en humle tåa mi særdeles attraktiv for et par dager siden, noe som resulterte i en rød tå på størrelse med en fotball som klør noe så inni helvettte. Derfor tenkte jeg i går kveld at det kanskje var lurt å ha på litt mer kløestillende enn det jeg vanligvis bruker. Etter en liten stund kom det for en dag at xylocain visstnok er svakt bedøvende, og det var plutselig ikke så rart at hele foten føltes tilnærmet lam og at det var vanskelig å gå. Da gikk de to kilometerne hjem fra bussholdeplassen lett som en lek. I dag er tåa rødere enn noen sinne, og jeg lurer på om det er mulig å få koldbrann av humlestikk, eventuelt om den kommer til å falle av. Men nok om meg, og over til meg selv. Den siste tiden har jeg også rukket å delta i NM i nerd, hvor vi grunnet fremragende prestasjoner havnet på 10. plass av vel cirka 10 deltakere i 2. divisjon. Men så klart måtte jeg jobbe litt den helgen også, og dro dermed hjem en dag før de andre (det vil si halv seks om morgenen. Umenneskelig) . Tror i og for seg at det var helt ok, i og med at jeg og noen andre kvelden før hadde lurt alle lederne til å tro at bussen var brutt opp og at verdier til nærmere en million var borte, og det bare var vår geniale timing som gjorde at vi slapp å snakke med onkel politi. Vellykket, med andre ord.

Om en måned og 30 dager stikker jeg til England, om to uker til Hellas, om 9 dager kan jeg si til alle på jobben at jeg faktisk ikke er så liten, om 3 dager skal jeg telte på Kongsberg, og i dag skal jeg til Oslo. Telle ned? Nei, hva mener du?

Michael Jackson er død

2009-06-26T10:17:00.003+02:00

Jeg tror seriøst at jeg begynner å grine.

Takk for alt

2009-06-17T22:59:00.011+02:00

Ha det bra, kjære skolepc. I morgen skal du opp til helvete (les: it-loftet).

Det betyr at jeg kommer til å mangle et av mine vitale organer de neste dagene, i og med at hjemmepc'en er så treig at jeg fint rekker å løpe tur/retur Oslo på den tiden det tar å komme seg på nett. Jeg kjenner allerede at jeg gruer meg til å være pcløs. Jeg. kommer. til. å. LIDE... Noe annet som åpenbart også ødelegger planene mine om å lane flere døgn i strekk, er at jeg skal en liten svipptur innom Sandefjor fra fredag av. For jeg har jo et liv (noe jeg ikke utelukker er grunnen til at jeg har vært litt fraværende i det siste). Anyroad; så snart jeg får tatt tak i meg selv og bestemt meg for hva slags pc jeg skal ha, er det straka vegen til butikken.

Sneikssss.

TURBONEGER!

2009-06-13T00:14:00.006+02:00

So hey now, hang on

while I fuck the world

gimme just a minute

while I fuck the world

one more time

Hey now, hang on

while I fuck the world

because tonight I'm feeling sexy

gonna fuck the world

Forever

Jeg tenkte bare jeg skulle nevne det...

2009-06-12T15:34:00.003+02:00

...neste uke har jeg fri tirsdag, onsdag og torsdag, mens mandag og fredag bare er skoledager fordi det ser fint ut på timeplanen. Standpunktkarakterene er lagt ut, og de får meg til å se ut som verdens største nerd noen sinne. I kveld er det stadionkonsert med Turboneger (Nesodden er jo som kjent verdens navle), og om to måneder og seksten dager kommer jeg til å forsvinne som dugg for solen. Jeg kan ikke klage.

Sneiks.

Motherlode

2009-06-11T23:46:00.003+02:00

The Sims 3 med Magnus - vi gamet i 6 timer i strekk. Hvem trenger vel The Gathering?

Uka til nå i bilder

2009-06-11T15:06:00.007+02:00

Kolsåstoppen.

Matte- og forskerdag med et foredrag om matematikk og skjønnhet som avsluttende element. "Se på de nydelige spiralene! Jeg har telt dem!"

Og så til det alle har ventet på: Alexander Rybak!

Sweet and Sour Camels.

Vi sto helt foran. Sammen med alle fjortissene. Flaut, sier du?

Finn Willy!

Han med den lange rumpa lærte oss halling på ungdomsskolen.

Foto: Meg, Hanna, Karoline, amta.no (bildet linker til kilden).

Det gjelder å holde kortene tett til brystet

2009-06-10T23:37:00.006+02:00

Statsadvokaten bekrefter at det pågår en etterforskning, MEN:

"Forsvarsledelsen bekrefter at Kripos har vært på Gjørstadmoen i dag for å gjøre undersøkelser."

- Hva slags undersøkelser var det da?
- Jeg kan ikkje gå inn i detaljer rundt det...

- Men de har undersøkt datautstyret til sikkerhetstjenesten?
- Det har de gjort da, men jeg kan ikkje gå inn i detaljer rundt det...

- Er det noen som er undersøkt i denne saken?
- Jeg kan dessverre ikkje gå inn i...

- Hva spiste du til middag i går?
- Jeg kan ikkje...

- Hvor lenge har denne overvåkningen til forsvarets sikkerhetstjeneste pågått?
- Jeg kan ikke gå inn i detaljer rundt dette her altså...

- Har du på deg slips?
- Jeg kan dessverre ikkje gå inn i detaljer...

- Men de tingene du ikke vil kommentere, er det noe som pågar fremdeles mens Kripos undersøker saken?
- Jeg kan ikkje...

- Men det var jo et ja/nei-spørsmål... Pågår dette fremdeles?
- Jeg kan ikkje gå inn i detaljer rundt dette her...

----------------------------------------------------------------

Omtrent sånn gikk det for seg, mens jeg lå på gulvet og vred meg i krampelatter. "Jeg kan dessverre ikkje gå inn i..."

Jeg blir så glad når...

2009-06-10T17:45:00.004+02:00

...jeg ser at folk fra andre land har vært inne på bloggen min og oversatt til deres eget morsmål. Men jeg lurer bare på hva jeg har skrevet. Google translate er jo som kjent den sikreste oversettingsmetoden siden andre verdenskrig. Siden søsteren min som kan tysk for tiden er døvstum, tenkte jeg å opplyse om at det er lov til å oversette tilbake til norsk for meg for de som seg kyndige nok. Slenger med en print screen av rasket på tysk, det er jo litt klasse over det? Og siden vi først var inne på det... Feel free to use google translate!

Alexander Rybak ftw

2009-06-09T23:41:00.003+02:00

Rybak returns home, i kveld var det konsert på Hellviktangen. Nesten 4000 mennesker ble presset inn, hvem hadde trodd det bodde så mange på Nesodden? Liv var det i alle fall, og Rybak leverte slager etter slager (vel, med unntak av den ingen kunne teksten på. Litt kleint når det er allsang). Han serverte også vann fra scenen, noe som varmet etter å ha stått der noen timer med stemmebånd som sandpapir. Da lydanlegget til slutt ble pakket sammen, satt vi igjen med konstant piping i ørene, samt den tonedøve sangen til fem fjorten år gamle stalkere fra Asker som prøvde å bestikke vaktene med 100 kr for å få et ubrukt vannglass som sto igjen på scenen. Maren tvang meg til å stå sammen med henne for å få autograf (vi stod jo tross alt helt framme ved scenekanten), og da hun til slutt fikk en, ville jo så klart jeg ha en også, bare at jeg sto igjen alene. 45 minutter sammen med kidsa mens alle ventet på meg, kan ikke si at jeg var pinlig berørt akkurat. Men uansett, jeg skal vokte den med mitt liv.

(Hvis dere er snille barn, kommer det kanskje bilder.)

KOLS-åstoppen

2009-06-08T19:30:00.000+02:00

Dagen i dag har jeg tilbrakt sammen med norges verste kolspasienter i 100 km/t oppover Kolsåstoppen, med 70° helling og meterhøye steinblokker spredd utover bakken som kinesere i Kina. Ut fra beskrivelsen av turen hadde jeg sett for meg noe sånt som walking with dinosaurs kombinert med at vi kjempet oss fra periode til periode med eldgamle bergarter utkledd som samuraikrigere. Så feil kan man ta. Blod, svette og tårer var det nok av, og ellers var det generelt høy moral og kraftig melkesyrefaktor. Tilstanden var så ille at det på toppen ble foreslått kollektivt masseselvmord, og tanken på det var faktisk ikke så ille, for da ville man i det minste slippe å gå ned igjen (tenk dere hvordan VG ville godtet seg). Men på tross av harde bud kom vi til slutt (snublende i både konglomerater, og våre egne og andres føtter) ned igjen. I det store og det hele vil jeg beskrive turen som en nær døden-opplevelse, og jeg kan med hånden på hjertet sverge på at jeg ikke kommer til å bevege meg i nærheten av så mange gamle steiner på en gang mer. Noen vil vel si at utsikten på toppen var verdt det, men jeg stiller meg skeptisk til det. Det eneste som eventuelt var verdt det, var da fem av oss sammen med de to gymlærerne gikk oss bort, og lederen for turen ikke ville ta seg bryet med å snakke med oss i telefonen, eller da det ble kastet et eple ut fra fjellet (til stor oppstandelse så klart), og det ti minutter senere freser en ambulanse innover mot ulykkesstedet. Eventuelt også da Julie prøvde å få kontakt med geografilærer Kjell ved å si "du Stein?".

Hove eller ikke hove, that's the question

2009-06-07T19:43:00.009+02:00

Verdt å nevne av helgens begivenheter er vel at jeg har har vært på bad taste-fest uten å følge opp temaet, jeg har fått kontakt med vertsfar (på facebook, vel å merke), og jeg har tjue forskjellige trancesanger blandet til en eneste helvetessang i hodet mitt. Jeg vil påstå at det er hakket verre enn å høre på radio energy. Ellers så har jeg kommet i kontakt med en del andre utvekslingsstudenter til UK den siste tiden, noe som er lovende i forhold til å ikke ende opp som emo til neste år. Faktisk er plasseringen av meg og en som heter Malene så score at jeg må vise det til dere:

I skrivende stund jobber hjernen min så det knaker, det er vanskelige valg som må tas. Som for eksempel om jeg skal på Hove for å se The Killers eller ikke. Skal noen av dere på Hove? Og skal noen på Kongsberg Jazzfestival (ikke spør)? Regner med at svarene hagler inn, nå som det virker som at mamma og en og annen random nå og da ikke lenger er de eneste som til stadighet forviller seg inn hit. Gudene vet hvorfor.

Sneiks.

Fagvalg

2009-06-06T11:50:00.004+02:00

Føler at det er på tide å ta opp noe utvekslingsrelatert, i og med at det skulle være hovedtema her. Jeg kan jo nevne at jeg har valgt fag for neste år, så timeplanen min blir mest sannsynlig seende slik ut:

Sociology

Economics

Spanish

General studies

Matte må jeg ta som privatist når jeg kommer hjem, men det satser jeg på at skal gå lett som en lek siden det er p-matte. Dessuten skal Jesper også ta opp matten, så da blir jeg ikke viggo i alle fall.

I skrivende stund er det bare 2 måneder og 23 dager igjen til avreise, og jeg har allerede problemer i forhold til hva jeg skal pakke med meg. 1x20 kilo - hva i helvete er det de tenker med? Jada, jada, det er sikkert flyselskapet og bla bla bla, men seriøst? Jeg kan jo trøste meg med at det nok blir langt verre når jeg skal flytte hjem igjen.

Nei, nå må jeg gå fordi jeg skal se på film. Alene (emo).

-----------------------------------------------

Prøv å overse at blogspot er handikappet og ikke vil lage mellomrom. Takk.

Har vi hunder her?

2009-06-05T15:41:00.003+02:00

I dag var det filmfestival på skolen, og høydepunktene var vel heller få. Eller jo, vi fikk besøk av en standupkomiker, noe vi hadde regnet med skulle bli så kleint at man helst bare ville synke i jorda. Glenn Dumme Ku (ja, det er han som sier dumme ku i reklamen) viste seg å ikke være sånn helt ille. Han fortalte blant annet om da han fikk føttene klemt mellom setet og seteryggen på nesoddbåten av en trønder som ikke skjønte hvorfor han ikke fikk ned setet og alle lurte på hvem hun jenta som skrek var, om når han fikk selveste Ricky Gervais til å le så mye at det sprutet vin og snørr ut av nesa hans, og om da han ble avist på et polsk kasino fordi "you don't hhhave eighteen years old" (i følge utstedelsesdatoen på passet var han jo født i 1999 og var 9 år og ikke 27). Men det som toppet det hele var da han lurte på om vi hadde hunder på skolen da det kom noen særdeles høylytte bjeffelyder fra noen på alternativ opplæring-avdelingen. PRICELESS!

Det er sånn helt greit

2009-06-04T13:32:00.001+02:00

Siste offiselle spansk- og norsktime i dag, engelsk og geografi i går. Nå er det bare å sette seg på båten til jobben.

2009-06-02T12:32:00.000+02:00

HEIHEIHEIHEIHEIHEIHEÌHEIHEIHEIHEIHEIHEIHEIHEIHEI, innimellom lurer jeg på om jeg har ADHD.

2009-06-01T22:25:00.004+02:00

PS. Jeg har kjøpt billett til Alexander Rybak-konserten på Hellviktangen tirsdag 9. Flaut? Nei. Og nevnte jeg at jeg er solbrent?

Morn, morn

2009-06-01T22:07:00.003+02:00

Kom solbrent, tjukk, positiv, fattig og full av gnagsår tilbake fra Strømstad for omtrent 3 timer og 17 minutter siden. Bildene er til fremkalling hos Guro, så de kommer vel senere en gang. Nå skal jeg køye, så tata. Og forresten, bare sånn til informasjon, så koster en sixpack i Strømstad 35 kr.

Strrrrrømstad vroom vroom

2009-05-30T08:36:00.004+02:00

Som sagt skal jeg til Strømstad for resten av helgen, og jeg tviler på at det er internett eller tid til å bruke det der. Poenget er at jeg ikke gidder å ta med pcen uansett, så om det faktisk er internett der, så failer jeg. Uansett... Det er meldt fint vær alle dagene, og i går åpnet det et nytt kjøpesenter på Norby, mmm.

Er tilbake før dere vet ordet av det.

Fridom

2009-05-29T18:23:00.007+02:00

For cirka 20 timer siden satt jeg i ett bunnløst og kullsvart leksehull. Fra og med nå er leksehelvete offisielt over, og jeg ser frem til tre uker med bare fryd og gammen. Riktignok blir det en presentasjon og en innlevering neste uke, men det blir praktisk talt barnemat.

I morgen bærer det avgårde til det store utland (også kalt Strømstad) for resten av pinsehelgen. Satser på at det blir smooth, det vil si, at fisa electron-kortet fungerer utenfor en radius på 20 km. Dessuten var jeg forresten i fornøyelsespark i går. Hvem hadde gjettet det? Kanskje det kommer bilder derfra om dere er snille barn.Uansett, siden Nina og Christine er søte, ble jeg invitert med på deres gratisbillett-kvote. Jeg tok så mange som...TO attraksjoner, og i dag morges våknet jeg uten stemme. Ja, eh.

Ssssssneiks

Skyt meg NÅ.

2009-05-28T23:01:00.001+02:00

Herregud, jeg gråt:

2009-05-27T14:10:00.003+02:00

Hadde det vært om mennesker kunne jeg ikke brydd meg mindre, true story.

-------------------------------------
Edit: forresten, sorry, Rikke! Jeg greide ikke la være. Rehab next!

23.05.09

2009-05-26T19:32:00.000+02:00

"håååååå"?

Birgitte og bursdagsbarnet Frida.

Kålormen Ståle.

Therese og Guro BØ!!!

Gruppeterapi (forklarer det åndssvake ansiktsuttrykket mitt i alle fall).

Ehm, sofa?

Det er godt jeg har så heite venner! (de matchet til og med)

Trampoline - jeg har fortsatt blåmerke under foten. Visste dere at det er SYKT vondt?

How you doin'?

Håkon er pimp, men hadde ikke råd til noe annet enn...vel, oss. Legg merke til bling med enkroninger.

Håkon trodde han var smart da han valgte madrassen som virket mest spennende og eksotisk, men alle vet jo at kokosfiber, vatt og elektrisk herdede fjærer er en relativ dårlig kombinasjon.

Blogg.no eller ikke blogg.no, det er spørsmålet!

2009-05-25T18:50:00.006+02:00

Jeg vurderer å bytte til blogg.no, eller er det kanskje helt hull i hodet? Alt virker mye greiere og "finere" på så mange måter, sett bort fra reklamen, da. Om ikke blogg.no hadde hatt reklame, hadde det vært himmelen, sånn seriøst. Men ja. Noen synspunkter? Eller, det er kanskje skummelt å stille spørsmål i tilfelle ingen finner det for godt å svare. Uansett, poenget var at jeg tenker på å bytte. Så speak now, or forever hold your peace.

Ingen regel uten unntak

2009-05-25T13:24:00.006+02:00

Ok, jeg prøver egentlig å ikke være av typen blogger som tar bilde av maten sin eller shoppingutbyttet, men i noen tilfeller gjør jeg unntak. Som for eksempel når jeg ikke har shoppet ordentlig på et halvt år, eller når jeg spiser frokost sånn:

TAPER

2009-05-24T23:54:00.002+02:00

"Hei, la meg legge meg tidlig i dag!"

"Åh, PC..."

ÆÆÆÆH

2009-05-24T10:52:00.005+02:00

Nå er det bare en time til jeg må dra på jobben. Skulle egentlig ikke jobbe i dag, men måtte ofre frihelgen min for å få fri for å dra på kortur. Litt surt, men sånn kan det gå! En annen dag skal jeg lage et innlegg til ære for gårsdagens bursdagsfeiring, forhåpentligvis med bilder og hele pakka. DET kan bli smooth. Forresten så må dere se på bloggen til Maren Emilie, som sammen med fem andre stilte seg i rundkjøringen på Skoklefall med plakat og flagg for å hylle Alexander Rybak da han kom hjem, og jammen fikk de ikke storstilt besøk også. NICE.

I'm back, with a ruma ruma ruma-track

2009-05-23T11:58:00.007+02:00

Klarer ikke dy meg; er det ikke fint ute i dag?

Noen som vet hva som skjedde på Egertorvet i går, forresten? Jeg telte hele seks store politibiler med gitter på og tjue politimenn med motorsykkelhjelmer, og det som skjedde hørtes litt sånn ut: "HOI HOI HOI HOI HOI HOI! ÅGE ÅGE ÅGE ÅGE ÅGE! PER PER PER PER PER PER PER PER! HOI HOI HOI HOI HOI HOI!" Jeg tenker at de som så på nyhetene i går kansje fikk det med seg, siden det formelig talt svermet av tv-kameraer der. Jeg er for lat til å sjekke nettavisene, om dere lurer.

MEN, nå må jeg gå å ordne meg. Det blir fest i dag, og jeg har invitert meg selv til å komme tidligere for å fikse og ordne. Jeg er så grei. Sneiks.

Null hull og frisk som en fisk

2009-05-22T21:48:00.007+02:00

Hei og hå! Ettersom både tannleger og andre leger har friskmeldt meg så mye at jeg nesten ble syk igjen, har jeg vel ikke noe annet valg enn å være positiv. Ja, du hørte riktig. Dessuten har jeg fikset fri for pinsehelgen og vært på shopping, så kan ikke klage i dag akkurat. Riktignok er shopping bare kortvarig moro til jeg sjekker kontoen min, men moro var det lell. Jeg har faktisk gjort masse annet i dag også. Ganske interessante saker, om jeg får si det selv. For eksempel har jeg kjøpt linsevann, sikkert en hel liter. Mer har jeg vel egentlig ikke å si om dagen i dag, dessuten ser jeg på høydepunkter fra senkveld nå. Åh, hvor jeg elsker moralen til Nummis.

Tenkte bare jeg skulle vise dere maksimalt av det jeg kjøpte av det det går an å få plass til i et bilde. Anstrengelse.

Jeg vil på shopping i morgen

2009-05-21T23:24:00.005+02:00

Beklager litt irritasjon og saftig språkbruk i forrige innlegg, men noen gang må man bare sette hardt mot hardt. For å glemme de litt leie ordene jeg brukte kan dere jo bare høre på denne:

The King - Hard-Fi

eller denne:

Watch Me Fall Apart - Hard-Fi

...eeeeller denne:

Move On Now - Hard-Fi

Photostory er djevelens verk

2009-05-21T21:12:00.018+02:00

Jeg HATER photostory. Fy faen for et jævla drittprogram. I dag satt Astrid og jeg i FEM timer og gjorde photostory, i tillegg til de SJU timene vi jobbet med det på onsdag. Om ikke medianerden hadde kommet og reddet oss hadde alt gått helt til grunne. Ikke nok med at hele programmet i seg selv er totalt messed up, neida, i tillegg er det sånn at om man ikke lagrer det i to formater har man ikke sjangs i havet til å redigere det etterpå. Hvorfor fortalte ingen oss det før vi fornøyd lukket storyen for å gå gjennom den? Når vi i løpet av gjennomgangen oppdaget at vi ikke hadde ført opp noen kilder, og at vi hadde greid det mesterstykket å skrive "kilder" og "takk til" på den engelske photostoryen vår, var jo så klart vårt første innstinkt å åpne programmet igjen for å redigere det, men hva fikk vi se? Et utkast som manglet de siste tre timene med redigering, minst. Ikke faen om vi tok igjen det. HERREGUD, jeg kjenner at de som fant opp photostory fortjener å brenne.

MEN, nok om det. Tenkte jeg skulle gi dere en liten Alexander Rybak-snækk. Å NEI, tenker dere sikkert nå, men det er ikke noe å bekymre seg for, det dreier seg nemlig om at gutten har selvinnsikten på plass: på en liten konsert på Tangenåsen dagen etter hjemkomsten begynner han å spille på noe som i følge ham selv er en ny sang, men etter nøyaktig 29 sekunder stopper han midt inne i en setning og slenger ut: "men det er som jeg sier, hvem trenger svineinfluensa når vi har Fairytale?", hvorpå han kjapt og heller udiskret hopper rett over på verset i fairytale. Neida, så... Det er bare å gi seg ende over, folkens!

Så til en siste ting jeg tenkte å ta med her, siden jeg antageligvis ikke er sprek nok til å stå opp før åtte i morgen for å blogge. Det har seg nemlig sånn at det ikke er nok med at jeg skal til legen i morgen, jeg skal nemlig til tannlegen i samme slengen. I utgangspunktet skulle det gå helt smud å være hos tannlegen klokka ti, og hos legen kvart på tolv, men tenk om jeg må borre! DA rekker jeg nemlig ikke bussen til tangen, hvilket betyr at jeg må gå, som igjen betyr at jeg kommer til å dø av pollenoverdose på veien, som i sin tur igjen betyr at jeg ikke kommer meg til legen. Om jeg skulle være så heldig å faktisk rekke timen min, kommer jeg til å skli rett inn mellom de andre gamlingene på venteværelset; tannløs, uten taleevne og full av sikkel. Jeg vet ikke hva som er verst. Men for å se det på den positive siden, så kan jeg jo uansett se frem til å stikke meg i fingern.

Sneiks.

Finansavisen har sett det. Har du?

2009-05-20T18:52:00.006+02:00

Vi visste allerede at det fantes diverse likheter med Legolas, men rekken av dobbeltgjengere ser ut til å ingen ende ta - Finansavisen påpekte nylig likheten med Lucius Malfoy:

Rumadai-dai

2009-05-19T19:59:00.003+02:00

Sånn går det når jeg har så mye kult å finne på.

Snufs

2009-05-19T17:47:00.006+02:00

Jeg er helt utslått for tiden, så orker ikke blogge. Orker ikke engang å være sur. Stemmen er borte, nesa er tett, hodet er tomt og jeg ser ut som et takras. Dere kan bare prise dere lykkelige over at jeg ikke er noe legge-ut-bilde-av-meg-selv-menneske. Kanskje jeg heller skal legge ut bilde av alt snørret jeg produserer i løpet av en dag? Det hadde dere nok likt. Nå må jeg sove litt. Jeg hater å være syk.

Hade.

Takk for sist, jeg kan ikke si jeg har savnet deg

2009-05-18T13:33:00.016+02:00

Da er jeg offisielt back on track, men, som dere kanskje hadde gjettet, også offisielt på penicillin. Sengeliggende i to dager, er jeg også. Er ikke livet herlig, dere? Uansett. Long time no see, så dette kan jo bli gøy å oppsummere. I grunnen kan dere bare kose dere med de fine mobilkamerabildene mine, med nøye utvalgt soundtrack til.

Ca. 30 sek etter at det ble kjent at vår alles kjære herr alexander grand prix kom til å vinne. Kanskje ikke så tydelig på bildet, men det var virkelig hæla i taket og vel så det. Tror det var både siste og første gang en hel buss skrek og klappet i takt, sang og omfavnet hverandre i gledesrus. Velkommen til Nesodden, liksom.

Jeg rakk slutten med elegant timing (trenger selvfølgelig ikke nevne at jeg beina hele veien fra bussen til samfunnshuset). Jeg filmet litt også, men har trukket den konklusjon at jeg ikke legger det ut i og med at jeg høres ut som en krysning av hvalross og en tenåringsgutt i stemmeskiftet.

Ehh, jobbe, sa du?

............................................................

Akkurat nå er det Alexander Rybak-oppstyr på Tangenåsen. Kjenner at jeg har litt lyst til å være der. Det er nok bivirkninger av penicillinen. I følge mamma har flere tusen møtt opp, men kjenner at jeg ikke tror helt på det. Vi får vente å se (på dagsrevyen). Vil dere forresten vite alle de syke, SYKE bivirkningene? Jeg nevner i fleng: kvalme, diaré, utslett, kløe, oppkast, halsbrann, betennelse i tykktarm, munn og på tunge, hudbetennelse, rybak-hysteri, nyresykdom, feber, opphovning av ansikt og hals, leddsmerter, svekket berøringssans og sist, men ikke minst, sykdom i hjernen. Jammen da har jeg noe å se frem til. Dét, og nytt på nytt. Nei, vent! Jeg har jo funksjonshemmet skolepc og får erstattet nytt på nytt med grønn skjerm.

Nei nå tror jeg jammen meg går og tar meg en daddel. Vi må jo skeie ut litt, vi også. Her er forresten en liten oppmuntring til dere som har fått alt litt på tverke:

Førtiårskrisen hos menn: noen kjøper seg motorsykkel...

2009-05-14T22:22:00.012+02:00

...noen melder seg på grand prix.

Litt flaut å innrømme at jeg faktisk ser på mgp, men man kan jo ikke benekte fakta. Og apropos fakta: hvis Alexander Rybak taper for noen av disse bidragene, er det bare å pakke sakene og sette nesa mot innerste Sibir for å tilbringe et liv i skam og ydmykelse, men NO PRESSURE. Neida. Eller jo, om det blir tap for tredjevalgs tysk-ish homsedisko, den greske smørklatten med feil t-skjortestørrelse eller poledancingen til Svetlana, er det SKAM. Til nå ser det DÅRLIG ut. HEHE.

Jeg savner Jostein Pedersens spydige kommentarer.

2009-05-14T20:25:00.002+02:00

Mine damer og herrer:

2009-05-13T18:02:00.003+02:00

Jeg er klar over at bloggen min er totalt KLIKK for tiden. IRRITERENDE. Bare ignorer de gamle innleggene som publiseres på nytt. Takk for meg.

I DAG BRYTER HELVETE LØS! You can run, but you can't hide!

2009-05-13T16:20:00.010+02:00

...en liten, koselig hilsen fra russen i kantina, det der. Ingen skal beskylde dem for ikke å være mann for sitt ord, i hvert fall:

*plystre plystre*

FAEN, BUSTED!

JUMP FOR YOUR LIVES!

Ikke engang et ninjahopp over bordet ser ut til å redde bursdagsbarnet fra den å så onde russen.

...oooooog så var det på'an igjen. Gratulerer med dagen, liksom.

Nå har ting virkelig gått over skaftet

2009-05-12T19:11:00.009+02:00

I det jeg går fra bussholdeplassen og aner fred og ingen fare, legger jeg merke til noen surrete pensjonister som har stanset bilen sin ved rundkjøringen. Herregud, noen som har rotet seg kraftig bort. Dustehuer. Etter tre meter går det opp for meg at det er Fride og pappa. I el-bil. Det så akkurat sånn her ut, bare at det var oppe ved veien:

Forferdelig, jeg vet. De kunne like godt kommet i en sånn liten rød bil som kan kjøre på gangveien. I et følsomt øyeblikk klarte de å lure meg til å tro at de hadde byttet ut bilen med den. Tenk, bare TENK, om jeg måtte leve med pensjonistbil 2000 resten av livet mitt. Jeg grøsser bare ved tanken. Den har oransje plast inni, og man trykker på en knapp for å få den til å rygge. Eh, ja. Sikkert fint for miljøet og sånt, men det er jo faen meg forsøpling av landskapet. HELDIGVIS må pappa levere den tilbake om noen dager. Må innrømme at jeg ble skremt et øyeblikk.

Konfirmasjon

2009-05-11T23:28:00.024+02:00

Pappas bilder

Utenfor samfunnshuset

Symmetri

Etterpå bar det rett på monstertruck-show

NEIDA. Men ganske smud for de som hadde seremoni når helvete brøt løs tjue meter unna.

Ingrids bilder:

Innleid orkester.....eeehehe

Fint bilde

Dette bildet trenger vel ingen kommentar?

Neida, så...

Tre brødre som ikke er brødre

Fornøyd med fangsten

Om dere trykker på bildene kommer dere til kilden

MAYDAY, MAYDAY!

2009-05-11T23:23:00.004+02:00

Minnekortet fra kameraet vil ikke samarbeide med pcen min! I første omgang kom det opp, men bildene ville ikke vises eller flyttes over til pcen, og nå nekter minnekortet i det hele tatt å vise seg. Jeg tror det er verdens undergang, folkens. HJELP MEG!

Gjett hva jeg gjorde i dag!

2009-05-11T21:53:00.006+02:00

.

Nå lurer du nok fælt, tenker jeg meg, og det er med god grunn, for i dag har jeg...

...sett Hannah Montana The Movie! Det hadde dere nok ikke trodd! Eller, det hadde dere kanskje, men vi lar oss ikke henge opp i smådetaljer. Jeg sitter igjen med førti Hannah Montana-sanger på hjernen, minnet om de tretten småjentene på raden foran som var totalt revet med, og bildet av den viggo mannen på 60 bakerst i salen. Eh, pedo? Aldri hørt om... Synd jeg ikke fikk tatt snikbilde, spionskillsene mine sviktet dessverre i siste sekund. Nu vel. I morgen. Eller på onsdag (har ikke helt bestemt meg ennå), tenkte jeg at jeg skal legge ut noen bilder fra konfirmasjonen til Fride. Måtte bare lufte idéen litt. Hvis noen som var på aspectmøtet på søndag forresten lurer på hvorfor det var en random pause på fem minutter midt inni, så finner dere svaret her. Måtte le litt for meg selv på bekostning av Runa, kjenner jeg, men vi vet jo alle hvordan det er.

Og folkens, husk: you've got the beeeeest of both worlds!